Danmarks forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Danmarks forsvar
Danish Royal Guard Present Arms.jpg
Basisdata
Land Danmark
Forsvarsgrener Hæren
Søværnet
Flyvevåbnet
Hovedkvarter Kuglegården
Administrasjon
Øverstkommanderende Margrethe II
Styrke
Aldersgrense 18–49
Utgifter
Prosent av GDP 1,4

Danmarks forsvar er kongeriket Danmarks væpnede styrker, som har ansvar for forsvaret av landet. Forsvarssjefen er i kraft av sin stilling sjef Forsvarskommandoens øverstkommanderende, selv om oppgaven de jure tilfaller dronningen. Danmarks forsvar er organisert som en enhet under Forsvarsministeriet, som ivaretar den politiske og bevilgningsmessige delen av forsvaret. Det er imidlertid Folketinget som setter rammene for det danske forsvarets oppgaver og økonomi. Siden 1988 har det skjedd gjennom inngåelse av fireårige forsvarsfolik med tverrpolitisk støtte. Det samlede budsjettet for det danske forsvar ligger på omlag 21 milliarder DKK (2008), tilsvarende 1,3 & av bruttonasjonalproduktet (2006). Det er verneplikt for menn i Danmark, og tett opp mot en million danske menn mellom 18 og 49 år er tilgjengelig ved mobilisering. Det danske forsvaret sysselsetter omlag 24000 ansatte.

Danmarks forsvar omfatter følgende fire forsvarsgrener:

I følge Danmarks forsvarslov er det danske forsvarets formål å fremme fred og sikkerhet ved å forebygge konflikter og krig, hevde Danmarks suverenitet og sikre landets videre eksistens og integritet samt å fremme en fredelig utvikling i verden med hensyn til menneskerettigheter. Det skjer gjennom en aktiv deltakelse gjennom NATO-samarbeidet i form av konfliktforebyggelse, krisehåndtering og forsvar av alliansens områder. Det danske forsvaret skal også delta i tillitsskapende og stabilitetsfremmende oppgaver, dialog og samarbeid med land utenfor NATO, med særlig vekt på Sentral- og Øst-Europa. Kun i enkelttilfeller, med krigen i Irak som siste tilfelle, har Danmarks forsvar deltatt i internasjonale operasjoner uten NATO-mandat.

Historisk har Danmark forholdt seg nøytral under første verdenskrig og i begynnelsen av andre verdenskrig, men etter verdenskrigene nådde man fram til en erkjennelse av at man alene ikke var en sikkerhet for landet. Etter den kalde krigens opphør har det danske forsvaret ikke lengre fokus på territorialforsvar, men har flyttet fokus på fredsbevarende innsats.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Det danske forsvarsbudsjettet er ca 21 milliarder DKK og er dermed den femte største budsjettposten i Danmark, vesentlig mindre enn Socialministeriet (ca 110 milliarder DKK), Beskæftigelsesministeriet (ca 67 milliarder kr), Indenrigs- og Sundhedsministeriet (ca 66 milliarder kr) samt Undervisningsministeriet (ca 33 milliarder kr). Forsvarsministeriet og underlagte myndigheter bruker mellom 1 og 5 % av forsvarsbudsjettet. Ca 95 % av utgiftene går til driften av de militære styrker og hjemmevernet, herav går ca 50-53 % av utgiftene til lønninger, ca 14-21 % til nyinnkjøp, 2-8 % går til nybygging av større sjøfartøy, bygninger, prosjekter og infrastruktur, og ca 24-27 % går til andre poster, herunder materialinnkjøp, leieutgifter, vedlikehold, ytelser og skatt. De siste 5 % går til dekning av Danmarks utgifter for medlemskap i NATO, Farvandsvæsenet, Beredskabsstyrelsen og til Militærnægteradministrationen.

Historisk oversikt over det totale forsvarsbudsjettet[1][2][rediger | rediger kilde]

År Prosentdel av BNP Samlede utgifter
(Forsvarsministeriet)
i mio. DKK
År Prosentdel av BNP Samlede utgifter
(Forsvarsministeriet)
i mio. DKK
1970  ?  ? 1990  ?  ?
1971  ?  ? 1991  ?  ?
1972  ?  ? 1992  ?  ?
1973  ?  ? 1993  ?  ?
1974  ?  ? 1994  ?  ?
1975  ?  ? 1995  ?  ?
1976 2,2% 5.910 1996 1,7% 17.012,6
1977 2,3% 6.390 1997 1,7% 17.615,1
1978 2,3% 7.082 1998 1,6% 18.221,4
1979 2,2% 7.525 1999 1,4% 17.384,9
1980 2,6% 9.545 2000 1,4% 17.496,5
1981 2,6% 10.612 2001 1,4% 18.310,4
1982 2,5% 11.836 2002 1,4% 18.665,9
1983 2,5% 12.783 2003 1,4% 18.857,9
1984 2,3% 13.163 2004 1,4% 19.841,3
1985 2,2% 13.355 2005 1,3% 19.066,8
1986 2,0% 13.142 2006 1,3% 21.221,9
1987 2,1% 14.443 2007 1,2% (forv.) 19.178,6
1988 2,2% 15.800 2008 - -
1989 2,1% 15.767 2009 - -

Referanser[rediger | rediger kilde]