Genotype og fenotype

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Genotype og fenotype beskriver hvilke gener/genvarianter en organisme bærer på (genotype), og hva som kommer til uttrykk (fenotype). For eksempel ved øyefarge hos en person kan fenotypen være brune øyne, mens genotypen også kan innebære bæreregenskaper av både brun og blå øyenfarge.

Genotypen gir oppskriften til proteinsyntesen som foregår i cellene, men det er den dominerende varianten som kommer til uttrykk og blir fenotypen. Siden den er en del av arvestoffet, mens fenotypen er individuell og formes av ytre faktorer, som miljøet, næringstilgang eller forurensning.

Termene «genotype» og «fenotype» ble først tatt i bruk av Wilhelm Johannsen i 1911.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. J. Van Buskirk and B. R. Schmidt, "Predator-induced Phenotypic Plasticity in Larval Newts: Trade-offs, Selection, and Variation in Nature," Ecology 81 (2000): 3009-3028.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

genetikkstubbDenne genetikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.