Genotype og fenotype

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Genotype og fenotype beskriver hvilke gener/genvarianter en organisme bærer på (genotype), og hva som kommer til uttrykk (fenotype). For eksempel ved øyefarge hos en person kan fenotypen være brune øyne, mens genotypen også kan innebære bæreregenskaper av både brun og blå øyenfarge.

Genotypen gir oppskriften til proteinsyntesen som foregår i cellene, men det er den dominerende varianten som kommer til uttrykk og blir fenotypen. Genotypen kan arves, siden den er en del av arvestoffet, mens fenotypen er individuell. I tillegg kan fenotypen formes av ytre faktorer, som miljøet, næringstilgang eller forurensning. Et eksempel: Grønn hårfarge pga. farging av håret er ikke et resultat av genotypen.

Termene "genotype" og "fenotype" oppsto ved Wilhelm Johannsen i 1911.

[rediger] Se også

• Liste over distinksjoner

[rediger] Litteratur

1. J. Van Buskirk and B. R. Schmidt, "Predator-induced Phenotypic Plasticity in Larval Newts: Trade-offs, Selection, and Variation in Nature," Ecology 81 (2000): 3009-3028.

[rediger] Eksterne lenker

• Stanford Encyclopedia of Philosophy entry

Denne genetikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.