Elias Volan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elias Volan
Elias Volan
Født 10. mars 1887
Død 26. desember 1974 (87 år)
Oslo
Parti AP, NKP
Nasjonalitet Norsk

Elias Volan (født 10. mars 1887, død 26. desember 1974 i Oslo) var en norsk fagforeningsmann. I begynnelsen av den annen verdenskrig fungerte han i en periode som formann for den «legale» Landsorganisasjonen i Norge.

I løpet av perioden fra Arbeiderpartiets splittelse i 1923 og fram til slutten av andre verdenskrig gjorde Volan seg blant annet bemerket ved å gjennomføre ikke bare én, men to helomvendinger fra Det norske Arbeiderparti til Norges Kommunistiske Parti og tilbake igjen.

Faglig og politisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Volan var anleggsarbeider, og fagorganisert som medlem av Fagopposisjonen av 1911. Han var formann for Arbeidsmandsforbundet mellom 1918 og 1920, og nestformann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (i dag: LO) mellom 1920 og 1923. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte han Norges Kommunistiske Parti. Da NKP i 1928 forsøkte å danne Arbeiderklassens samlingsparti ble Volan formann for dette. Motsetningene mellom dette og AFL, som nå var dominert av Arbeiderpartiet, førte til at Volan i 1929 ble ekskludert fra AFLs sekretariat, der han hadde vært med siden 1927. Volan kom imidlertid også i strid med partiledelsen, og da han samme år forlot NKP til fordel for Ap ble han gjenopptatt i sekretariatet, der han satt frem til 1934, og igjen mellom 1938 og 1953.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Volans rolle i forbindelse med den tyske okkupasjonen av Norge under den annen verdenskrig er omstridt. I forbindelse med angrepet 9. april 1940 forlot AFL-formann Konrad Nordahl og nestformann Lars Evensen Oslo, og 12. april ble Volan valgt til fungerende AFL-formann i Nordahls fravær av et tillitsmannsmøte med utgangspunkt i Fagopposisjonen av 1940. Allerede dagen etter ble det avholdt et møte mellom Volan og Vidkun Quisling med sikte på å sikre den fortsatte driften av organisasjonen, et møte Quisling frem til sin død hevdet innebar AFLs godkjennelse av kuppregjeringen. 15. april sendte Volan i tråd med dette ut en oppfordring til fagorganiserte om å bli på sin post.

Volan samarbeidet i denne perioden med det upolitiske Administrasjonsrådet som hadde overtatt statsstyret som forretningsførende «regjering» etter at tyskerne hadde tvunget Quisling til midlertidig å tre tilbake.

Han «støttet» også kapitulasjonserklæringen 17. juni. 19. juni vedtok sekretariatet å la Volan fortsette som AFL-formann til ting var avklart med okkupasjonsmakten. Konrad Nordahl og Lars Evensen var også med på dette møtet. Da Nordahl 3. juli fikk beskjed av Gestapo om ikke å drive noen form for faglig eller politisk virksomhet innebar dette i praksis at Volan var blitt fast formann for den «legale» delen av AFL.

16. august forbød tyskerne NKP, som det første steg i en rekke aksjoner for å ensrette arbeiderbevegelsen etter nazistiske prinsipper. 25. september ble også de andre partiene, med unntak av Nasjonal Samling, forbudt, og 28. september ble Volan avsatt av tyskerne og erstattet med Jens Tangen, som hadde vært en del av Fagopposisjonen av 1940, og som ble antatt å være langt mer samarbeidsvillig overfor okkupasjonsmakten enn Volan.

Etter Hitlers angrep på Sovjetunionen gikk Volan tilbake til NKP, og ble 31. desember 1941 valgt inn i den illegale ledelsen, men etter bare to måneder flyktet han til Sverige, der han ble til krigens slutt. Her jobbet han for å styrke samarbeidet mellom sosialdemokratene og kommunistene, og mot slutten av krigen var han nok en gang tilbake i Ap.

Etter krigen ble han kritisert av AFLs granskningskomité, men hans opptreden fikk ingen konsekvenser.

Skottet i Buvika[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble Elias Volan som historisk person en av hovedfigurene i musikkspillet Skottet i Buvika, skrevet av Idar Lind og Knut Anders Vestad med utgangspunkt i streiken ved Piene Mølle 1913-14. Elias Volan og Fagopposisjonen var sentrale aktører i denne konflikten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]