Kristne Arbeidere

Kristne Arbeidere
Org.form	Forening/lag/innretning
Org.nummer	971436174
Stiftet	18. februar 1939 (Oslo)
Land	Norge
Hovedkontor	Oslo (gate: Youngstorget)
Nettsted	kristnearbeidere.no (no); kristnearbeidere.no (en)

Kristne Arbeidere er en selvstendig organisasjon innenfor arbeiderbevegelsen. Organisasjonen ble stiftet på et møte i Folkets Hus i Oslo 18. februar 1939 som Norges Kristne Arbeideres Forbund. Organisasjonen byttet navn i 2004 navn til Kristne Arbeidere.^[1] Forbundet bygger på kristen tro og etikk, og på ideene i den demokratiske sosialisme.

Basert på dette idégrunnlaget vil Kristne Arbeidere ta del i samfunnsdebatten, og forfekter solidaritet og sosial utjevning som viktige verdier i samfunnet.

Kristne Arbeidere er en tverrkirkelig organisasjon, noe som vil si at den samler medlemmer fra mange forskjellige kirkesamfunn, og i tillegg noen som ikke er tilknyttet noen kirke eller menighet.

Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]

Kristne Arbeidere er knyttet til Det norske Arbeiderparti ved at det gjennom dette partiet tar del i arbeiderbevegelsens politiske og faglige arbeid for å nå de målene man setter seg.

Internasjonalt er Kristne Arbeidere medlem i Nordens Kristne Sosialdemokraters Råd som er et felles organ for de nordiske nasjonale organisasjonene for kristensosialister, og av International League of Religious Socialists (ILRS) en organisasjon for sosialister med ulike religioner og livssyn.

Kristne Arbeidere ønsker å tydeliggjøre og styrke kristne innenfor arbeiderbevegelsen, og ønsker å vise betydningen kristen tro og kristne verdier har for det enkelte menneske og for samfunnet som helhet. Forbundet arbeider for å styrke og utvide kristne fellesskap på arbeidsplasser og i politiske og faglige miljø. Kristne Arbeidere arbeider også for å bidra til forståelse og respekt mellom kristne og andre tros- og livssynsbevegelser.

Jan Rudy Kristensen har vært forbundsleder siden 1999.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da forbundet ble stiftet, var siktemålet dels å evangelisere på arbeidsplassene gjennom bedriftsandakter, dels å være en kristen premissleverandør inn i den politiske debatten i arbeiderbevegelsen. I de første årene var forbundets eksistens drev man utelukkende med evangelisering; en naturlig konsekvens av at Norge var okkupert av tyske tropper. Den mest synlige representanten for forbundet de første 15 årene av dets eksistens var emissæren og gartneren Hans Lindal. På 1950-tallet hadde forbundet flere tusen medlemmer, blant dem også flere stortingsrepresentanter. Blant disse var Knut Vik, Eigil Liane og Olav Totland, som alle var forbundsledere, og Magnhild Hagelia, som var det første, kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap. Presten og politikeren Kolbjørn Varmann, som var samferdselsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering var også medlem av forbundet.

Forbundet gir ut kvartalsbladet Kristne Arbeidere. Dette het tidligere Brorskap. Blant de som har vært redaktører for dette, kan nevnes forfatterne Gerd Grønvold Saue, Jon Kojen, Arne Grimstad og Nils-Petter Enstad. I de senere år har forbundslederen vært ansvarlig redaktør for bladet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Nils-Petter Enstad (1. mai 2014). «Kristne Arbeidere 75 år». Vårt Land. Besøkt 24. februar 2019.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Nils-Petter Enstad: Rosen og korset. En fortelling om et kristent venstre i Norge (Gaveca Forlag, 2019)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] Nils-Petter Enstad (1. mai 2014). «Kristne Arbeidere 75 år». Vårt Land. Besøkt 24. februar 2019.

[1]