Kurdistans Arbeiderparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.

PKK (Partîya Karkeren Kurdîstan på norsk Kurdistans Arbeiderparti) er en organisasjon blant kurdere i Tyrkia, opprettet i 27. oktober 1978. Lederen for organisasjonen var Abdullah Öcalan som i dag sitter fengslet på øya Imrali utenfor Istanbul. PKK har først og fremst operert i Tyrkia, men hadde lenge baser i Libanon og Syria. Partiet har idag en stor base i Qandilfjellene i det kurdiske autonome området i Irak.

PKK har opererert med forskjellige navn, deriblant Kadek og Kongra-Gel. Organisasjonen står nå på EUs og USAs lister over terrororganisasjoner. De fleste land regner PKK som en terrororganisasjon, mens noen andre er mer forsiktige med hvordan de skal omtale PKK.

[rediger] Mål

PKKs politikk og ambisjoner gikk opprinnelig ut på å løsrive de rundt 25 millioner kurderne fra Tyrkia og danne en egen uavhengig stat. Partiet har også hatt ambisjoner om å bli det ledende partiet i alle områder med kurdisk befolkning, og har til tider ligget i krig med andre kurdiske partier, som KDP og PUK i Nordirak. De senere årene har de tilsynelatende moderert kravene til kun å gjelde regionalt selvstyre og anerkjennelse av kurdernes nasjonale rettigheter, men ideen om et selvstendig Kurdistan har neppe blitt blåst bort.

I Tyrkia har kurderne inntil nylig vært nektet politiske og kulturelle rettigheter, og til og med blitt nektet å snakke sitt eget språk på offentlige steder. Under press fra blant annet EU, har denne politikken blitt mildnet de siste årene. Kassetter og CDer med kurdisk musikk er nå tillatt, og det er startet radiosendinger på kurdisk. Mange har dessuten adgang til kurdiskspråklig TV via satellitt, men det foregår ingen morsmålsundervisning på kurdisk i skoleverket.

[rediger] Aktivitet

PKK driver militær og politisk virksomhet i flere land der kurderne er en betydelig minoritet, det vil si først og fremst øst i Tyrkia der 65 % av befolkningen har kurdisk bakgrunn. I Irak har PKK ca 3 000 menn og kvinner under våpen under en uoffisiell avtale med myndighetene, som bl. a. innebærer at PKK ikke skal blande seg i den politiske situasjonen i det kurdiske selvstyreområdet. Partiet PJAK som kjemper for kurdiske rettigheter i Iran, blir ansett som en avdeling av PKK og har sin militære hovedkommando i PKKs baseområde i Nord-Irak.

PKK har gjennomført en lang rekke militære aksjoner mot tyrkiske militære styrker, og bruker også makt mot rivaliserende grupper og mot medlemmer som vil melde seg ut. PKK har aktivitet i mange land, også i Norge. PKK fikk inn mye av pengestøtten fra kurdiske borgere som befant seg i Europa og Skandinavia, spesielt i Sverige og Tyskland.

[rediger] Aksjonen mot Öcalan

PKK-organisasjonen fikk et alvorlig tilbakeslag da lederen Abdullah Öcalan ble kidnappet og bortført fra den greske ambassaden i Kenya. Aksjonen ble utført av tyrkiske agenter med støtte fra CIA og Mossad. PKK-lederen hadde tidligere blitt arrestert i Roma, men myndighetene i Italia nektet å utlevere ham til Tyrkia, som først måtte garantere at Öcalan ikke skulle bli henrettet. Öcalan sitter i dag fengslet på øya Imrali utenfor Istanbul.

[rediger] Tyrkias krig mot kurderne

Konflikten mellom PKK og Tyrkia har siden 1984 kostet rundt 40 000 liv. På 1980- og 90-tallet var Tyrkia blant de landene som fikk mest kritikk av EU og Amnesty International for måten de behandlet politiske fanger (det ble meldt om flere tilfeller av tortur). Fra 1992 til 2000 ble om lag 3000 kurdiske landsbyer brent ned og/eller bombet etter den brente jords taktikk, og to millioner kurdere ble som følge av dette fordrevet til byene i det kurdiske området, til storbyer lenger vest i Tyrkia eller til Europa.

[rediger] Litteratur

• Marcus, Aliza: Blood and Relief: The PKK and the Kurdish Fight for Independence, New York: New York University Press, 2007