Venstreekstremisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Venstreekstremisme er en samlebetegnelse for ulike former for politisk ekstremisme eller radikalisme som er knyttet til den ytterliggående venstresiden, det vil si til ideologier som ligger til venstre for den parlamentariske sosialismen, og som ønsker en grunnleggende samfunnsendring. Disse gruppene kalles gjerne venstreekstreme og tilhengerne venstreekstremister.
Innhold |
[rediger] Definisjon
Samlebegrepene venstreekstremisme, venstreekstreme og venstreekstremister har litt ulikt innhold i forskjellige politiske og kulturelle leire. Betegnelsene brukes vanligvis[trenger referanse] med vid betydning, både om pasifistiske grupper, radikale aksjonister og naturvernere [trenger referanse], såvel som om revolusjonære bevegelser som godtar og bruker voldelige midler og terrorisme for å oppnå sine politiske mål. Venstreekstremisters politiske orientering er likevel gjerne sosialistisk eller anarkistisk, og mange er kommunister og marxister som kjemper mot fattigdom og urettferdighet og for undertrykte samfunnsklasser og en sterk, styrende stat.
Venstreekstremisme er skjellsord for politiske motstandere, særlig på borgerlig politisk side og i det etablerte maktapparatet i samfunnet. Mange konservative, besteborgerlige og høyreekstreme motstanderne bruker derfor disse betegnelsene også om mer moderate politiske venstrebevegelser.
I noen land bruker man egne definisjoner av venstreekstremisme. i Tyskland regnes gjerne all «forfatningsfiendtlig» aktivitet som ekstremistisk.
[rediger] Historie
Den første bølgen av venstreekstreme bevegelser i Europa utviklet seg fra slutten av 1800-tallet og frem til mellomkrigsårene. Kun i Russland klarte de venstreekstremistiske kreftene å velte regjeringen for så å innførte kommunisme og diktatur. De fremste kommunistiske despotene i Russland, som byttet navn til Sovjetunionen, var Lenin og Stalin. I Øst-Europa seiret venstreekstemistiske krefter etter andre verdenskrig. I de fleste øst-europeiske land ble kommunismen tvangsinnført av Sovjetunionen etter som russerne «frigjorde» landene fra tysk okkupasjon. I Albania og Tsjekkoslovakia tok derimot venstreekstremistiske krefter makten i kaoset under slutten og rett etter andre verdenskrig.
Framveksten av venstreekstremistiske bevegelser på 1960- og 1970-tallet representerer den andre bølgen. I Vest-Europa var venstreekstremistene i hovedsak fredelige, men i Tyskland, Frankrike og Italia utviklet enkelte grupper seg til terrorister. I Asia tok Røde Khmer makten i Kambodsja. De hadde til hensikt å lage en kommunistisk idealstat. For å nå dette målet iverksatte Røde Khmer tiltak for å utrydde all selvstendig tenkning. Store deler av befolkningen ble tvansflyttet og internert, omkring 2 millioner mennesker ble myrdet.
I de baltiske landene har venstreekstremistiske symboler som hammer og sigd vært forbudt etter Sovjetunionens fall.
[rediger] Venstreekstremisme i Norge
Før krigen var venstreekstremistiske grupper Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Det norske arbeiderparti (DNA). DNA tok på 1930-tallet avstand fra Sovjetunionen, ble demokratiske og opphørte som et ekstremistisk parti. Frem til 1970-tallet forble NKP Norges eneste venstreekstremistiske parti inntil Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP (m-l)), Kommunistisk Universitetslag (KUL) og Rød Valgallianse (RV) ble dannet. RV modererte seg utover 1990-tallet og fjernet blant annet målsetting om væpnet revolusjon i Norge.
[rediger] Grupper og aktivitet
Venstreekstrem aktivitet har forekommet i Europa særlig fra 1960-tallet. Kjente venstreekstreme terrororganisasjoner inkluderer RAF i Tyskland, Action directe i Frankrike og De røde brigader i Italia, som forårsaket stor uro og frykt i sine hjemland. Også i Latin-Amerika er venstrekstremisme et kjent fenomen. Tupamaros i Uruguay, Sendero Luminoso (Lysende Sti) i Peru og idag FARC-geriljaen i Colombia, er kjente eksempler.
