Distributisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Distributisme er en økonomisk teori formulert av Hilaire Belloc og G.K. Chesterton, basert på pave Pius XI's og Leo XIII's skrifter om sosial rettferdighet. [1] [2]

I følge distributismen er privat eiendomsrett en fundamental rettighet, og produksjonsmidlene bør spres så bredt som mulig og ikke sentraliseres under statlig kontroll, et fåtall individer eller selskaper. Distributismen støtter et samfunn der eierskap er vidt distribuert for slik å bidra til sosial orden.

Distributismen beskrives ofte som i opposisjon både til sosialisme og kapitalisme. Tilhengere av distributisme mener kapitalismen er ustabil fordi den er basert på frihet, men virker sentraliserende. Sosialisme anses som både sentraliserende og regulerende. Tilhengere vil derfor hevde at begge systemene vil frata individet kontroll over nødvendige velferdstjenester, enten til markedet eller til staten.

Distributismen blir sagt å vektlegge menneskelig aktivitet, åndsliv og familieliv over økonomisk aktivitet.


Referanser[rediger | rediger kilde]