Rerum Novarum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leo XIII

Rerum Novarum er en encyklika utstedt av pave Leo XIII den 15. mai 1891. Det var et åpent brev til alle biskoper om «arbeiderklassens forhold». Encyklikaens emneangivelse var: «Kapitalens og arbeidets rettigheter og forpliktelser». Kardinal Henry Edward Manning spilte en betydelig rolle i utarbeidelsen av encyklikaen, og den avdøde tyske biskop Wilhelm Emmanuel von Kettelers tanker spilte også en stor rolle. Encyklikaen fikk betydelig innflytelse, og førte til at pave Leo XIII fikk kallenavnet arbeidernes pave.

Encyklikaen tok for seg forholdet og de gjensidige forpliktelser mellom arbeid og kapital, og mellom regjeringene og deres borgere. Først og fremst var den opptatt av forbedringen av «Den misære og elendighet som så urettferdig hjemsøker størstedelen av den arbeidende klasse» (RN, n. 3). Den støttet arbeideres rett til å opprette fagforeninger, forkastet både kommunisme («ateistisk sosialisme») og utøylet kapitalisme, og holdt prinsipielt fast på den private eiendomsrett.

Dermed hadde arbeiderne paven på sin side i kampen for å danne fagforeninger. Dette var banebrytende tanker, ettersom det i flere land i Europa var forbudt å danne fagforeninger; i Tyskland ble dette først tillatt etter første verdenskrigs slutt. For perspektivet skyld kan det nevnes at i Norge ble Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon dannet først enda et tiår senere.

Om statens oppgaver gikk paven inn for en statlig sosialpolitikk. Han avviste «kreftenes frie spill» som en forfeilet innstilling, og konkluderte at staten har ansvar både for enkeltpersoners og fellessskapets beste ved å gi lover som beskytter privateiendommen, beskytter menneskeverd og søndagshvile, sørger for tilsyn med arbeidsforholdene, og rettferdige lønninger (retten til et anstendig og tilstrekkelig utkomme for ærlig arbeid).

Mange av standpunktene i Rerum Novarum ble supplert og utypet i senere pavelige encyklikaer, særlig i pave Pius XIs Quadragesimo Anno (1931), pave Johannes XXIIIs Mater et Magistra (1961) og pave Johannes Paul IIs Centesimus Annus (1991).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anthony Cooney, John, C. Medaille og Patrick Harrington (red): Catholic Social Teaching, ISBN 0-9535077-6-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]