Spelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Spelt

Vitenskapelig(e) navn:	Triticum spelta
Norsk(e) navn:	spelt
Hører til:	hveteslekten, grasfamilien, Poales
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	opprinnelig fra Midtøsten

Spelt (Triticum spelta) er en kornart i hveteslekten av grasfamilien, nært beslektet med hvete. Man anser den i dag for å være en hybrid mellom urhvetesorterne Emmer (Triticum dicoccon) og Enkorn (Triticum monococcum).

Spelt har sin opprinnelse i mellomøsten. Spelt var tidligere en svært viktig kornsort, og har vært dyrket i Norden i mer enn 4500 år. Spelten tapte etterhvert terreng til den mer kostnadseffektive hveten, som normalt gir tre til fire ganger mer korn per m² enn spelt. Spelt regnes som en av de oprinnelige kornartene og regnes derfor som mindre foredlet en dagens moderne hvetesorter. Det er stor variasjon mellom de enkelte speltsortene. Foredling av enkelte speltsorter og kryssing med moderne hvetesorter har økt avlingspotensialet, men også gjort disse sortene mere lik dagens hvetesorter. Sorter som Schwabenspelz, Alkor og Hubel er foredlete speltsorter mens sortene Oberkulmer Rotkorn og Ebners Rotkorn er oprinnelige, uforedlete sorter.^[1] Oberkulmer Rotkorn og Ebners Rotkorn siste er sortene som dyrkes i Norge i dag.

Spelt skiller seg fra hvete ved at strået er lengre og at aksspindelen bryter sammen ved tresking. Agnene holder kornene sammen i småaks slik at spelt må avskalles for å kunne males.

Spelt er noe mer hardfør enn hvete. Den gir betydelig mindre avling (rundt 30%) av hva moderne hvetesorter gir. Spelten er derfor mer nøysom og klarer seg bedre på mindre næring og er derfor godt egnet til økologisk dyrking.

Spelt har et høyere proteininnhold enn vanlig hvete. Det påstås også at spelt har høyere innhold av sporstoffene magnesium, sink, jern og kobber. Spelt regnes derfor som en sunnere kornsort enn hveten^{[trenger referanse]}, og har på grunn av dette blitt mer populært de siste årene.

Spelt inneholder gluten, som vanlig hvete, og kan derfor ikke spises av folk med cøliaki. proteinsammenetningen skiller seg fra vanlig hvete og spelt kan derfor i noen tilfeller spises av folk med hveteintoleranse.