Hveteslekten
| Hveteslekten | |
|---|---|
Hvete (fra Koehler's Medicinal Plants, 1887) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Triticum Carl von Linné |
| Norsk(e) navn: | hvete |
| Hører til: | grasfamilien, Poales, blomsterplanter |
| Antall arter: | ca. 20 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | middelhavslandene og Midtøsten |
| Arter: | |
Hvete er en av de 4 kornslektene som dyrkes i Norge. Hvete ble domestisert i Midtøsten for om lag 10-12 000 år siden, trolig i det sørlige Anatolia. På verdensbasis er hvete det nest viktigste kornslaget, etter mais, men foran ris.
Generelt har hvete høyere krav til varme enn de andre kornartene og dyrks derfor primært i de sørlige og sørøstlige områdene i Norge. Det dyrkes både en høst- og en vårvariant av hvete. Høsthvete setter krav til gode overvintringsforhold og har en noe kortere veksttid enn vårhvete.
Hvete avregnes i forhold til hvor egnet den er til mat. Kravet til matkvalitet er blant annet at proteininnholdet er over 10 % og at falltallet ikke er under 200. Hvete som ikke oppnår matkvalitet avregnes og brukes som fôr.
Hvete skiller seg fra de andre kornartene ved at den har et høyt proteininnhold og at proteinet blant annet består av glutenproteiner. Glutenproteinene virker som et nettverk når deigen hever og gjør at deigen ikke faller sammen når den stekes. Hvete er derfor den viktigste ingrediensen i hevet brød og bakerverk.
Hvete benyttes også til ølbrygging (hveteøl eller Weissbier). Kravene til denne hveten er at proteininnholdt er lavt.
Enkorn, emmer og spelt [rediger]
Hvete inndeles i tre grupper etter kromosomtall:
- Enkorn-gruppen har 14 kromosomer.
- Art: Enkorn (Triticum monococcum)
- Emmer-gruppen har 28 kromosomer.
- Spelt-gruppen har 42 kromosomer
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Category:Triticum – bilder, video eller lyd |