Kostfiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kostfiber er karbohydrater (med unntak av lignin, som er kostfiber men ikke karbohydrat) som ikke kan brytes ned av tarmens enzymer og som derfor når tykktarmen uten å tilføre energi. Mesteparten av kostfiberet vi får i oss kommer fra plantecellevegger i matvarene.

Fiber gir en metthetsfølelse og avhjelper tarmvirksomheten gjennom å binde væske. Dette er med på å redusere risiko for forstoppelse og divertikler (utposninger i tarmveggen). Kostfiber er også bra for peristaltikken.

Kostfibrer finnes blant annet i hvetekli, hvetegroer, linfrø, psylliumfrø, korn og villris.

Vannoppløselige fibre finnes i frukt, bær, grønnsaker, havre, rug, linser, bønner og erter.

Et voksent menneskes daglige inntak av kostfiber bør ligge mellom 25 og 35 gram per dag eller 3 gram kostfiber for hver megajoule (MJ) energi (1 MJ = 238 kcal).[1] Ifølge Nordic Nutrition Recommendations er maksimumsgrensen for kostfiberinntak 50g/dag. Høyere inntak kan hemme tarmens absorbsjon gjennom å binde næring og energi som følger med avføringen.

Kostfiber gir ca. 8kJ/g eller 2kcal/g

Typer kostfiber[rediger | rediger kilde]

Det er 4 hovedtyper kostfiber[2]:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.
  2. ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]