Kostfiber
Kostfiber er karbohydrater (med unntak av lignin, som er kostfiber men ikke karbohydrat) som ikke kan brytes ned av tarmens enzymer og som derfor når tykktarmen uten å tilføre energi. Mesteparten av kostfiberet vi får i oss kommer fra plantecellevegger i matvarene.
Fiber gir en metthetsfølelse og avhjelper tarmvirksomheten gjennom å binde væske. Dette er med på å redusere risiko for forstoppelse og divertikler (utposninger i tarmveggen). Kostfiber er også bra for peristaltikken.
Kostfibrer finnes blant annet i hvetekli, hvetegroer, linfrø, psylliumfrø, korn og villris.
Vannoppløselige fibre finnes i frukt, bær, grønnsaker, havre, rug, linser, bønner og erter.
Et voksent menneskes daglige inntak av kostfiber bør ligge mellom 25 og 35 gram per dag eller 3 gram kostfiber for hver megajoule (MJ) energi (1 MJ = 238 kcal).[1] I følge Nordic Nutrition Recommendations er maksimumsgrensen for kostfiberinntak 50g/dag. Høyere inntak kan hemme tarmens absorbsjon gjennom å binde næring og energi som følger med avføringen.
Kostfiber gir ca. 8kJ/g eller 2kcal/g
Innhold |
Typer kostfiber [rediger]
Det er 4 hovedtyper kostfiber[2]:
- Ikke-stivelses polysakkarider: cellulose, hemicellulose, pektiner, hydrokolloider etc
- Resistente oligosakkarider: frukto-oligosakkarider (FOS) og galakto-oligosakkarider (GOS)
- Resistent stivelse:
- Fysisk innpakket stivelse
- Noen typer rå stivelseskorn
- Retrograd amylose
- Kjemisk modifisert stivelse
- Lignin
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.
- ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.
