Dilmun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dilmun (akkadisk Tilmun, gresk Týlos) er det sumeriske navnet på et paradisisk og myteomspunnet land, som trolig i dag er øya Bahrain. I sumerisk mytologi var det et hellig sted i den østlige ytterkant av verden og hjemstedet til den vise Upnapischtim som i følge sagnene var om lag like gammel som Metusalem. Stedet er beskrevet i Gilgamesj-eposet på leirtavlene som er gravd ut fra biblioteket etter assyrerkongen Assurbanipal (688-ca. 527 f. Kr.) i Ninive.

Oversettelsen fra kileskrift beskriver stedet: Der (i Dilmun) dreper ingen løve, røver ingen ulv lam, der jamrer ingen syke, de er syke, eller et gammelt menneske, det er gammelt. Dilmun er et velsignet land.

I bronsealderen vokste Bahrain til et betydelig handelssentrum mellom rikene rundt Indus og den fruktbare halvmåne. En grunn var at der var adgang til ferskvann fra artesiske brønner.[1]

Akkaderkongen Sargon og det elamske riket hadde tette forbindelser.

Arkeologer var lenge usikre på om de spor som fantes av tidligere kulturer var fra det historiske Dilmun. Den danske arkeologen P.V. Glob var i sin tid med på utgravningene og følte seg rimelig sikker på at det de fant i Bahrain stammet fra denne kulturen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bibby, Geoffrey: Dilmun. Die Entdeckung der ältesten Hochkultur. Rowohlt, Reinbek 1973, ISBN 3-498-00440-9


referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spektrum der Wissenschaft, Juni 2008, S.62-69, Die artesischen Quellen von Dilmun