Joseph Smith
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Joseph Smith jr. (født 23. desember 1805 i Sharon, Vermont, død 27. juni 1844) var grunnleggeren av Siste Dagers Hellige (mormonerne).
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Smith ble født til Joseph Smith, sr. og kona Lucy Mack Smith. Han vokste opp i en stor familie. Dog de var religiøse, bibellesende og bedende jordbruksfolk var de ikke tilsluttet noe bestemt trossamfunn for en lang stund. Smith sa han hadde affinitet for metodisme men ble aldri offentlig medlem, mens moren til tider var aktiv hos presbyterianerne. Faren var visst ikke særs aktiv i noe kirkesamfunn.
[rediger] Religiøs aktivitet starter
Joseph hevdet å ha fått åpenbaringer fra fjortenårsalderen av. Familien hadde blitt tvunget å flytte til Palmyra i nord-New York av jordbruksproblemer. Der, på grunn av religionsspørsmål i familien hans, og regionale religionsoppvekkelser i nord-New York (det er mulig at Smith hadde lest litt om Emmanuel Swedenborg i biblioteket i Palmyra), i våren 1820 leste han i Jakobs Brev (1:5) at man kunne spørre Gud. Da bega han seg til alvorlig bønn uti skogen på familiegården, og berettet at, etter han ble fridd fra et mørkt angrep, kom to Vesener av nøyaktig den samme ubeskrivelig herlighet og utseende ned i en lyssøyle til ham, at den første pekte til den andre, og sa “Dette er min elskede Sønn: Hør Ham!” Han fikk beskjed at alle kirker var på avveier, og at han ikke skulle slutte seg til noen av dem.
Smith hjalp faren i samarbeide med brødrene sine med å drive gården som var vellykket i nord-New York, og andre små jobber omkring (for eksempel, et kortvarig skattegraveri han lyktes å overbevise ansetteren var forgjeves, men det ble en varig forfølgelsessak for ham etterpå). Han tok til ekte Emma Hale. Han hadde lært nok i skolen til å lese og skrive passelig, og litt regning, men all hans senere lærdom ordnet han for seg selv.
[rediger] Mormons boks opprinnelse
Han berettet at han ble vist noen nedgravde gullplater med innskrifter på av engelen (Moroni) som hadde vært forfatteren av sammendraget av sitt folks historie tolv hundre år før, og gjemt det før hans bortgang. Smith ved mirakuløs hjelp av Gud (til å begynne med ved hjelp av de gamle seersteinene som het Urim og Tummim) tydet skriften (som kaltes “reformert egyptisk”, og det er mulig å ha vært et endret hieratisk eller demotisk skrift brukt til å skrive et slags hebraisk dialekt i boka, hvis hoved-historie begynner 600 F.Kr.). Dette ble til Mormons bok. Moroni, som hadde fullendt sin fars sammedragsarbeide, var sønn til Mormon, fra hvis personnavn kirkens binavn “mormonerne” kommer, og boken hevdes å være et annet vitne at Jesus er Kristus, Faderens Enbårne.
Boken finner omstridt vitenskapelig støtte, for hverken genetisk eller arkelologisk forskning støtter bokens påstander uvilkårlig, dog det er vanskelig å se hvordan det genetiske bidraget fra slik en liten innvandrende folkeflokk (tre familier) som inngiftet seg i en på forhånd tilstedeværende befolkning kunne etterlate seg mye spor i nåtidens folk. Boken hevder blant annet at det fantes stål, hester og elefanter på det amerikanske kontinent før europeernes ankomst. I tillegg ville en eventuell betydelig folkevandring fra Israel ha satt genetiske spor i dagens urbefolkning, men genetisk forskning i amerikansk urbefolkning viser hertil hovedsakelig asiatisk genmateriale. Det er godt mulig at ordet “stål,” slik det er tatt i bruk i Mormons Bok, ikke hentyder plent til jern med karbon, men heller bronse med hard kobber, som kjennes hos inka-indiarnene. Stål er godt bekreftet hos israelittene og andre midtøstens folk i jerntida før 600 f. Kr., men var et edelt og sjeldent metall, og fremstillingsmetoden kunne vel ha blitt glemt etter hvert hos Mormons Boks folk etter som de giftet seg inn i urbefolkningen. Hestebein fra før Kolumbus har faktisk blitt funnet i flere gravsteder fra vestens kontinenter. Det er godt kjent at det var både mammut og mastodon i oldtidens Amerika — dog lenge før Mormons Boks tid, men det er ikke umulig at sjeldne eksemplarer overlevde til den tid. Likevel er det også mange sagaer fra det vestlige kontinenters lands folk, og Oceanias, som passer flere av Mormons Boks. For eksempel, det er mange sagn blant amerikanske stammer om en “Stor, Hvit Gud” som kom ned til dem fra himmelen (Quetzalcoatl, Kukulcan, Viracocha, osv.), og lovde han ville komme igjen. Mormons Boks bok 3. Nefi beretter Kristi amerikanske visitt etter korsfestelse og oppstandelse, samt et sagn om et grusomt vulkanutbrudd, hvis fenomener Smith ville neppe aldri kjent noe til, men stemmer nøyaktig med det som skjer i svære utbrudd.
Det er flere semittiske spor i flere indianerspråk og stedsnavn, samt i flere templers arkitektur og i bokens litterære strukturer (kiasmus, f. eks.), som neppe var kjente i frontier-New York, heller ei til en ulærd landsgutt. Dog mange synes at Mormons Bok er mer et produkt av Joseph Smiths fantasi, og ikke en åpenbaring fra Gud. Joseph selv mente at folk burde lese den, sammenligne den med Bibelen og andre kilder, og bestemme selv.
[rediger] Prestedømmene, dåp og kirkens gjenopprettelse
Mens i gang med oversettelsen, ble han og en medarbeider (Oliver Cowdery) bekymret da de leste om dåp for syndenes forlatelse. De forsto at de hadde ikke kirkelig embete til å døpe, så bega seg i bønn til Gud om saken, og så fikk de visitt fra den gjenoppstandne døperen Johannes, som ordinerte dem til det gamle aroniske prestedømme han var den siste å holde, og hadde dette embete, og de døpte hverandre. Senere hevdes det at apostlene Petrus, Jakob, og Johannes tilførte dem det høyere (melkisedekske) prestedømme de hadde. Tre vitner fikk anskue gullplatene Mormons bok presentert av engelen Moroni selv, og åtte senere uten engelen til stede. Flere av disse vitner gikk fra mormonerbevegelsen, men ingen benektet denne opplevelsen. Moroni kom og hentet gullplatene igjen etter oversettelsen var fullendt.
Smith påsto også at han hadde blitt befalt å gjenopprette Kristi Kirke, som hadde forsvunnet fra jorden på grunn av frafall i de første århundrer etter apostlenes martyrium. Etter han fortalte andre om disse opplevelsene og befalet, ble han offer for megen forfølgelse og forakt.
Han stiftet Jesu Kristi Kirke i nord-New York i 1830, med åtte medlemmer (“av Siste-dagers Hellige” ble tilføyet navnet senere ved befal en åpenbaring, til å skille det fra den tidligere evangelie-utdelings kirke, som hadde forsvunnet).
[rediger] Forfølgelsen øker, flytting til Kirtland, flere åndelige hendelser i tempelet
Da Smith's lære om Gud og frelse sto mestedelen i strid med de ortodokse kristne trosbekennelsene han sa Gud selv hadde avvist, og fortolkningene hans truet de eksisterende trossystemene og syntes vanvittige til mange, økte forfølgelsen og forakt. Smith fikk befal fra Gud å flytte spebarnskirken fra nord-New York til Kirtland, Ohio.
Der, i sin fattigdom, bygde de et flott tempel hvori viste seg Jesus og åndelige og andre gjenoppstandne vesener — noen av som hadde vært profeter i forrige evangeliums-utedlinger, for å overføre åndelige "nøkler" til ham og kirken i forberedelse til Jesu Kristi annen tilkomst, som Smith hevdet ville komme umiddelbart, som så mange i mange daværende kirkesamfunn anventet (en ikke-mormon hadde spådd at det ville skje i 1844, for eksempel, etter grundig gransking av bibelske profetier — særlig Daniels bok).
Ved denne tid ble samlingsdoktrinet fremhevet, at alle som sluttet seg til trossystemet skulle flytte til hovedkvarteret hvor Smith var, da det troddes at Jesu annen tilkomst skulle skje straks.
Smith hadde fortrefflig lederskapsevner, og mange folk som var utilfreds med den strenge New England kirkegangen, og lengtet etter Sion (Kristi annen tilkomst og kongedømme) sluttet seg til ham i kirken.
[rediger] Kirtland-bankens sammenbrudd
Det var finansielle vansker i USA ved denne tid, og bankrott slo mange. Da de eksisterende finansielle enheter ikke anså mormonerne som kredittverdige, stiftet mormonerne en "anti-bank" i Kirtland som til å begynne med var støttet av Smith. Men spekulasjon økte, han tok tilbake sin støtte, og banken etterhvert gikk konkurs på grunn av spekulasjon. Mange mistet alt de hadde investert, og skyldte Smith for det. Det var et frafall, mange av dem ledere på høyt nivå i kirken, som ble til fanatiske fiender.
Ved denne tiden begynte kirken, i respons til åpenbaringer, å oppsette visse kommunale økonomiske strukturer som lignet mange andre amerikanske samfunners som eksperimenterte med sosialisme, men kirkens fremgangsmåte bevarte privat eiendom, og behandlet eiere som forpaktere av det Gud hadde skjenkt dem.
[rediger] “Oversettelse” av Bibelen bringer mangegifte-doktrinen
Smith også fortalte at han hadde fått befal å gjøre en ny "oversettelse" av Bibelen. Dette var ikke en oversettelse fra gamle språk, men en inspirert gjentydning av teksten ved den Hellige Ånds hjelp (slik med Mormons bok), hvori feil-oversatte skrifter skulle rettes, fradradde skrifter bli tilføyd på nytt, og dårlig-skrevne seksjoner forbedret. Mens i gang med oversettelsen av 1. Mosebok og 1. Kongebok, støtte Smith mot mangegifte hos noen av patriarkene som Abraham og Jakob, og hos kongene David og Salomo. Forundret på grunn av sin egen streng puritaner-etikk om at denne ekteskapskikken syntes å ha vært tillatt av Gud, bega Smith seg igjen til alvorlig bønn for forklaring. Han fikk beskjed at slik ekteskapspraksis var tillatt av Gud kun når befalt av Ham, og at Smith skulle stifte det i kirken for ham og en élite som det skulle bli åpenbart til ham. Smith nølte i mange år med å utføre budet, inntil en dagboksfører (Benjamin F. Johnson) skrev at en engel ble sendt ham med dradd sverd for å true ham til å lye.
[rediger] Missouri-forfølgelsene
Da mormonerne samlet i Kirtland, fikk Smith åpenbaring om et nytt samlingssted: Independence, Missouri. En åpenbaring røpte at Missouri var staten hvor Edens Hage hadde vært, og at byen Independence var stedet det Nye Jerusalems Sion skulle bygges, hvortil Kristus skulle komme i sin annen tilkomst etter Jerusalem i Palestina. Så, flere mormonere fikk beskjed at de skulle samle seg dit. Hovmod, grådighet, og skryt om at de skulle arve området viste seg blant dem, og de grove innvånerne som allerede var der hadde nøyaktig den samme reaksjon som andre til mormonernes bokstavlig tro til bibelen og ivrighet for Smith's samlingsdoktrin.
Men, ikke tilbakeholdne som de i New York og Ohio, forfølgelsene i Missouri ble grove. Flommen av mormon-innvandrere truet å gjøre dem til flertall, og derved til å kunne erobre politisk overmakt. Smith måtte prøve å føre diplomati på lang avstand, og til og med gikk en to-tusen-kilometers marsj med tilhengere for å "forløse Sion," uten særlig resultat: Mormonerne ble drevet til nord-Missouri, og etter hvert, i en bitter vinters kulde, til Quincy, Illinois.
[rediger] Nauvoo-epoken
Etter de snille folkene i Quincy hadde tatt imot, næret, og reddet de utstyrtede Missouri-mormonerne, fikk Smith kjøpt en mygg-infestert liten bykrok i Mississippi-elva som het Commerce, ga den det hebraisk-deriverte navnet Nauvoo (for “vakkert sted”), flyttet folket sitt dit (nesten alle i Kirtland også), og bygde en by som var en gang større enn Chicago. Smith var alltid ordfører, men ikke-mormonere var velkommne, og noen var også i bystyret. I motsetning til mange andre frontierbyer, Nauvoo ble til en fredelig og velstandig by.
Mormonere stiftet også småbyer omkring, men deres flittighet og suksess ble til misunnelse for mange av Illinois-folka, og så kom det igjen det samme uforsiktige, tåpelige skrytet om at mormonerne skulle arve alt; og igjen truet mormonerinnvandringen å sette dem i politisk flertall til å kontrollere politikken.
[rediger] Tempelet og utvidede ordinanser
I Nauvoo bygde de ett til tempel, og Smith fikk åpenbaringer som tilkjennega ham at det var mulig for levende å stå fortreder for døde i dåp. Derved begynte mormonernes bekjeftigelse med familie-historie. Det ble også nye ordinanser åpenbart i tempelet, samt at ektefeller kunne vies for all evighet (ikke bare til livets slutt), og at barn kunne “segles” til sine foreldre for å gjøre familien evig. Dette kunne gjøres for de døde, også. Også kom en innviklet ordinanse-serie hvori medlemmer fikk høyere lære om den jordlige tilværelses hensikt, forrige evangelie-utedelingers rekkefølge og særegenhet, osv. Mange av Smith's mest avanserte doktriner (som skaper sterkest strid med ortodokse kristne) ble offentliggjort i åpne møter i Nauvoo i samheng med dette, rett før han ble drept.
Var om at det ville gå ille for mormonerne i Illinois også, Smith begynte med å planlegge én til flytting til et nytt samlingssted — langt vekk til Rocky Mountain området, hvor mormonerne kunne leve sin religion uten forfølgelser.
[rediger] Døden
Smith synes dessverre ikke alltid å ha vært særlig innsiktsfull med hensyn til noen av hans nærmeste tilhengere, for flere av dem i Nauvoo-epoken hadde tatt til med ubegrenset ukysk omgang med kvinner i byen samtidig med at den da hemmelige, men strengt begrensede mangegifte-praksis gikk frem blant kirkens høyeste ledere. Noen av disse ledere var blant den forrig ukyske klasse, og Smith's forakt og kondemnasjon av deres ubegrenset syndig oppførsel, og etter hvert, deres bannlysning fra kirken, fikk disse rasende motstandere til å oppsette en kritiserende avis som hevdet ukysk oppførsel hos Smith og de andre gift til flere koner. Selv hadde Smith flere koner, noen av dem under 16 år, men ekteskap med unge tenåringsjenter var ikke uvanlig i frontier-Amerika.
I hva synes å ha vært en dristig, uforsiktig, og farlig gjerning, Smith (som var byens ordfører) befalte politiet å ødelegge avispressen fordi den hadde publisert disse artikler som var kritisk mot Smith. Eierene av pressen straks gikk sammen med Smith’s fiender i byen Warsaw sør fra Nauvoo, og andre, og fikk staten til å arrestere og hale Smith til county-setet Carthage for lansdforræderi-rettssak. Mens han var i fengsel, brøt en gjeng med tilgriste fjes seg inn og skjøt Smith og broren hans Hyrum i hjel.Før dette hadde smith sagt “jeg går som et lam til slakt,” og at da det var ham de ville avskaffe, hvis det skjedde ville det svekne forfølgelsen av resten av folket.
