Året uten sommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Temperaturgrafikk for de siste ett tusen år
Sommertemperaturen i Europa 1816 sammelignet med normalperioden 1971-2000.

Det uvanlig kalde året 1816 blir betegnet som «året uten sommer».

Det er det kaldeste året siden man begynte å registrere værdata. Januar og februar var normale mens det i mars begynte å bli merkbart kaldere enn normalt. I april og mai var det usedvanlig mye regn og sludd. I USA var det frost hver natt i juni og juli, i New York og New England falt det opptil en meter snø. I Mellom-Europa var det heftige uvær og mange elver oversvømmet breddene. I august kom frosten også til Europa, noe som førte til ødelagte avlinger. På vårparten 1817 steg kornprisene til det tidobbelte, det brøt ut hungersnød på landet. Tusenvis av europeere som allerede led som følge av Napoleons kriger emigrerte til USA.

Først i 1920 fant den amerikanske klimaforskeren William Humphreys en forklaring på året uten sommer. Han begrunnet klimaforandringen med en vulkansk vinter som følge av utbruddet av vulkanen Tambora i Indonesia. Vulkanen hadde utbrudd i april 1815 med styrke 7 på Volcanic Explosivity Index. Avkjølingen av verdensklimaet varte til 1819.