Storjury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En storjury er et juridisk redskap for å gjennomføre rettslige forundersøkelser. I mange jurisdiksjoner benyttes storjuryer for å etterforske angivelige lovbrudd, granske bevis, avhøre vitner og til slutt avgjøre om det er tilstrekkelig bevis til å reise tiltale. Storjuryer har ofte makt til å tvinge vitner til å avgi forklaring ved at vitner som nekter å forklare seg kan fengsles eller bøtelegges for «forakt for storjuryen» inntil de avgir forklaring.

Under en storjurys saksgang er hverken anklagede eller hans forsvarer til stede, og dette er et av de tyngste argumentene mot bruk av storjuryer.

På den annen side bidrar storjuryer til at en anklager ikke kan trakassere folk ved grunnløs rettsforfølgelse.

Mange jurisdiksjoner har i de siste tiårene erstattet storjury-instituttet med en bevishøring foran en enslig dommer før saken kan tas til behandling. I Amerikas forente stater er bruk av storjuryer obligatorisk i alvorlige føderale straffesaker. Slike storjuryer har mellom 16 og 23 medlemmer.

Storjury er ikke i bruk i norsk rettsvesen.