Storjury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En storjury er et juridisk redskap for å gjennomføre rettslige forundersøkelser. Storjuryer blir brukt for å etterforske angivelige lovbrudd, granske bevis, avhøre vitner og til slutt avgjøre om det er tilstrekkelig bevis til å reise tiltale. Storjuryer har ofte makt til å tvinge vitner til å avgi forklaring ved at vitner som nekter å forklare seg kan fengsles eller bøtelegges for «forakt for storjuryen» inntil de avgir forklaring.

Under en storjurys saksgang er hverken anklagede eller hans forsvarer til stede, og dette er et av de tyngste argumentene mot bruk av storjuryer.[av hvem?]

På den annen side bidrar storjuryer til at en anklager ikke kan trakassere folk ved grunnløs rettsforfølgelse.

Etter at den australske staten Victoria avviklet ordningen med storjury i 2009 er det nå kun USA igjen som har storjuryer. I Amerikas forente stater er bruk av storjuryer obligatorisk i alvorlige føderale straffesaker. Slike storjuryer har mellom 16 og 23 medlemmer.

England, Australia, New Zealand og Canada hadde tidliger storjury, men har avviklet bruken i løpet av det 20. og 21. århundere.

Storjury er ikke i bruk i norsk rettsvesen.