Theosis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Theosis (fra gresk: Θέωσις), er en teologisk tanke om at mennesket skal bli guddommeliggjort av Gud. Tanken er fremtredende i den ortodokse kirke, men man finner også tanken igjen i teologi i de katolske, lutherske, og hos Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (også kjent som «mormonerne»).

Ireneus hevdet at Gud ble menneske for at mennesket skulle bli Gud, og det er i denne konteksten man tenker seg theosis. Man tenker at siden mennesket ble skapt i Guds bilde, for så å få gudebilledligheten ødelagt i syndefallet, er det som skjer gjennom inkarnasjonen og Jesu gjerning, at mennesket igjen får gjenopprettet guddommeligheten, og kan forenes med Gud. Fordi Gud er hellig, kan ikke syndefalne menneskelige vesener forenes med ham, som må derfor bli helliget for å kunne.

Viktige teologer i utformingen av theosislæren har blant andre vært Ireneus, Athanasius, Gregor av Nazianz, Maximus bekjenneren, Gregor av Nyssa og den moderne teologen Vladimir Lossky, samt «mormonerenes» stifter Joseph Smith.

Bibelsk grunnlag for theosislæren[rediger | rediger kilde]

Man finner det bibelske grunnlaget for theosislæren først i skapelsesfortellingene i 1. Mosebok, der det står at mennesket ble skapt i Guds bilde. Salme 82,6 sier at vi er «guder», og Jesus siterte selve dette vers til fariséerne (Joh. Ev. 10,34) for å støtte doktrinet. I det nye testamentet finner man blant annet støtte for tanken i Matteusevangeliet, (5,45) hvor det står at man kan bli Guds barn, 2. Petersbrev (2,4), hvor det står at de troende skal få del i guddommelig natur, og 1. Johannesbrev (3,2) hvor det står at dem som kaller seg Guds barn skal være like Gud. Også Johannes Åpenbaring 3,21 kan tolkes til å bety at mennesket kan arve Jesu natur bokstavelig, likedan han mottok Faderens. Siste Dagers Hellige hevder at Guddommet (Treenigheten) utgjøres av tre distinkte individer, at Kristus ble slikt fullkomment udødelig vesen som Faderen når han oppstod fra døden, og har også opprettet adgang til dette ved hans forsoning for alle som mottar vilkårene for det.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Deltakere i guddommelig natur. Den ortodokse kirkes lære om frelsen, Arkimandritt Chr. Stavropoulos, Hl Trifon forlan, Hurdal, 2001.