Daguerreotypi
Daguerreotypi, oppfunnet og konstruert av Louis Daguerre i 1839, er en forløper til moderne fotografi. Den kom som et mellomsteg mellom Camera obscura og objektivet fra Josef Maximilian Petzval. Nyhetstjenestene var noen av de første til å ta i bruk dette nye apparatet som tillot dekning av Krimkrigen og den amerikanske borgerkrigen.
Teknikken som benyttes er en plate av kobber med sølvnitrat som eksponeres inne i kameraet. Positivet blir da fanget ved å varme opp kvikksølv som avgir damp på denne platen. Etterpå måtte bildet fikseres ved å dyppe det i en natriumsulfid-løsning.
På slutten av 1840 var tre tekniske framskritt innen daguerreotypiteknikken kommet fram. En linse som var 22 ganger mer lyssterk, mer lysfølsomme plater samt at gull ble benyttet for å gi mer detaljerte toner i bildene.
På tross av alle framskrittene var fortsatt eksponeringstiden på 60 til 90 sekunder, noe som må sies å være veldig langt, samt at det ikke var mulig å lage kopier av platene.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Daguerreotype – bilder, video eller lyd |
