Gullplatene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Idealisert tegning fra 1893 som viser engelen Moroni som angivelig skal ha overlevert gudommelige gullplater og tolkebriller til den amerikanske profeten Joseph Smith jr. i 1827. Platene, som inneholdt teksten til Mormons bok, forsvant seinere og skal bare ha vært sett av noen få vitner.

Gullplatene er, i henhold til de Siste Dagers Helliges (mormonenes) læresetninger, Joseph Smiths kilde til Mormons bok, en av bevegelsens hellige bøker.

Ifølge Smith fant han platene 22. september 1823 på en høyde i nærheten av sitt hjem i Manchester i delstaten New York i USA, etter å ha blitt ledet til platene av engelen Moroni. Platene skal ha ligget gjemt i en steinkiste, under en stor stein.[1] Smith skrev videre at engelen forhindret han i å ta ut platene, og instruerte ham til å komme tilbake til samme sted når det var gått ett år. I september 1827, og i sitt fjerde årlige forsøk på å få med seg platene, kunne Smith vende hjem med platene. Selv om Smith tillot andre å kjenne på boksen med platene, forklarte han at engelen hadde gitt ham forbud mot å vise platene til noen, fram til disse hadde blitt oversatt fra sitt opprinnelige språk, oppgitt til å være «reformert egyptisk». Smith skrev Mormons bok i løpet av de neste årene, under påstand om at teksten var en direkte oversettelse fra platene. Han gjorde dette ved hjelp av en «seerstein» som han plasserte i bunnen av en hatt, som han så plasserte foran ansiktet, slik at han kunne se de skrevne ordene i steinen. Smith utgav oversettelsen i 1830, som Mormons bok.

Smith innhentet etterhvert vitnedbyrd fra elleve menn, kjent som Vitner til Mormons Bok, som bekreftet at de hadde sett gullplatene. Etter at oversettelsen var blitt fullført, skal Smith ha gitt platene tilbake til engelen Moroni, som skulle vokte platene videre. Derfor kan ikke platene, om de hadde eksistert, bli undersøkt nærmere. De Siste Dagers Hellige mener beretningen om gullplatene er et spørsmål om tro, mens kritikere ofte har hevdet at Smith enten laget platene selv,[2] eller at vitnene til Mormons Bok baserte sine vitnesbyrdåpenbaringer, og ikke fysiske opplevelser. Forestillingene om platene og oversettelsene kan også ha vært et ubevisst selvbedrag eller en misforstått, religiøs hallusinasjon. Smith oversatte for eksempel beviselig det hellige mormonsskriftet Abrahams bok fullstendig feilaktig i forhold til den gammelegyptiske originalteksten som ekseperter har sjekket i ettertid. Enda en forklaring er at gullplatene var en bevisst bløff, det vil si en iscenesatt løgn eller et falskneri som den religiøse svermeren Smith eller noen av vitnene konstruerte for å lure tilhengerne. Enkelte hevder at det allerede i 1826 ble anlagt rettssak mot unggutten Joseph Smith jr. som religiøs fanatiker, bedrager og gulljeger.[3]

Betydning for Siste Dagers Hellige-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Gullplatene er av stor betydning for Siste Dagers Hellige-bevegelsen, fordi de er kjent som kilden til Mormons Bok, som Joseph Smith har omtalt som «den mest [nøyaktige] av alle jordens bøker, og en hjørnestein for vår religion».[4] Gullplatene er imidlertid bare en av mange kjente og omtalte metallplater med betydning for De Siste Dagers Hellige-bevegelsen. Mormons bok inneholder selv omtale av en lang rekke historiske opptegnelser på metallplater, som kulminerer med gullplatene. I tillegg skal Smith selv ha trodd et sett med graverte plater, Kinderhook-platene, var autentiske. Det viste seg at platene var uekte, og framstilt av personer som forsøkte å få Smith til å oversette disse, i et forsøk på å sverte hans omdømme.

Enkelte av medlemmene i De Siste Dagers Hellige-bevegelsen, spesielt de som har tilhørt Kristi Samfunn, har trukket i tvil historiene rundt gullplatene, og nedtonet betydningen av dem.[5][6] For de fleste av bevegelsens medlemmer er imidlertid gulltavlenes fysiske eksistens, samt deres ekthet, vitale elementer i deres tro. For dem er budskapet i Mormons bok uadskillelig fra historien om bokens opprinnelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mormons bok, Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Oslo 1950. Innledning - Mormons boks opprinnelse.
  2. ^ Dan Vogel (2004), Joseph Smith: The Making of a Prophet. Salt Lake City: Signature Books. Side 98. Sitat: «His remark that a plate was not quite as thick as common tin may have been meant to divert attention from the possibility that they were actually made from some material otherwise readily available to him. Indeed, his prohibition against visual inspection seems contrived to the skeptic who might explain that the would-be prophet constructed a set of plates to be felt through a cloth.»
  3. ^ http://www. omninerd.com/articles/The_1826_Trial_of_Joseph_Smith_Jr
  4. ^ B.H.Roberts (1908), History of the Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints vol.4, Salt Lake City: Deseret News. Side 461. Originalsitat: «...most correct of any book on earth, and the keystone of our religion.» (en)
  5. ^ «They 'Shall Blossom as the Rose': Native Americans and the Dream of Zion», av W. Grant McMurray. Call to the Nations Conference 17. februar 2001. Besøkt 21. oktober 2012. Sitat: «The proper use of the Book of Mormon as sacred scripture has been under wide discussion in the 1970’s and beyond, in part because of long-standing questions about its historicity and in part because of perceived theological inadequacies, including matters of race and ethnicity.» (en)
  6. ^ Ostling, Richard N. og Ostling, Joan K. (1999), Mormon America: The Power and the Promise, SanFrancisco: Harper. Side 259. Sitat: «'«Were there really gold plates and ministering angels, or was there just Joseph Smith Seated at a table with his face in a hat dictating to a scribe a fictional account of the ancient inhabitants of the Americas?» Resolving that problem haunts loyal Mormons. The blunt questioner quoted is Brigham D. Madsen, a liberal Mormon and onetime history teacher at Brigham Young University.'» (en)