Jordan Grand Prix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irlands flagg Jordan
Fullt navnJordan Grand Prix
HovedkvarterSilverstone, Northamptonshire, Storbritannia
Grunlegger(e)Irlands flagg Eddie Jordan
FørereBrasils flagg Rubens Barrichello
Italias flagg Giancarlo Fisichella
Tysklands flagg Heinz-Harald Frentzen
Storbritannias flagg Damon Hill
Storbritannias flagg Eddie Irvine
Tysklands flagg Michael Schumacher
Tysklands flagg Ralf Schumacher
Formel 1-historikk
Sesonger1991-2005
DebutUSAs flagg USAs Grand Prix 1991
Siste løpFolkerepublikken Kinas flagg Kinas Grand Prix 2005
Løp491
Konstruktørmesterskap0 (Beste resultat: 3 i Formel 1-sesongen 1999)
Førermesterskap0 (Beste resultat: Frentzen 3 i 1999)
Seire4
Pole positions2
Raskeste runder2

Jordan Grand Prix var et Formel 1-lag som deltok fra 1991 til 2005. Laget hadde navn etter grunnleggeren Eddie Jordan. Jordan og laget hans var kjent for en «rock and roll»-innstilling som la farge og karakter til Formel 1 på 1990-tallet.

Fra 1996 til 2005 var Benson & Hedges hovedsponsor for Jordan. I de løpene hvor tobakksreklame var forbudt ble navnet byttet ut med «Bitten & Hisses» (i 1997 når Jordans maskot var slangehodet Hissing Sid) eller navnet til førerne, Giancarlo Fisichella og Ralf Schumacher, med flere s-er, «Buzzing Hornets» (da Jordans maskot var en veps uten navn fra 1998 til 2000), «Bitten Heroes» (da maskoten var en hai). Fra og med 2001 var det «Be On Edge» (BENSON & HEDGES). Det var det første året bilen var gullfarget, men ble gul etter det.

Tidlig i 2005 ble laget solgt til Midland Group, som deltok i siste sesong som Jordan, før de byttet navn til MF1 Racing for 2006-sesongen, før de igjen ble solgt til den nederlandske bilprodusenten Spyker Cars som ble Spyker F1 for 2007-sesongen, og solgt igjen til Force India i 2008.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Michael Schumacher kjørte sitt første Formel 1-løp i Jordans 191 i 1991.

Jordans suksess i lavere Formel-klasser inspirerte til at det ble startet et Formel 1-program for 2001-sesongen. Den første føreren til å teste for dem var veteranen John Watson. Jordan hyret så den italienske veteranen Andrea de Cesaris og belgiske Bertrand Gachot til å kjøre de første bilene, som hadde motor fra Ford. Laget fikk en solid debut med 5.-plass i konstruktørmesterskapet, og de Cesaris fikk en 9.-plass i førermesterskapet. Gachot kunne ikke fullføre sesongen etter å ha blitt sendt i fengsel for å angripe en taxisjåfør. Gachot ble erstattet av Michael Schumacher som fikk sin debut i Belgias Grand Prix. Mercedes, som Michael Schumacher kjørte sportsbil for, betalte $150 000 for at han skulle kjøre.[1] Selv om Jordan hadde signert med Mercedes at han skulle kjøre for dem resten av sesongen, ble Schumacher signert av Benetton-Ford for de siste løpene. Jordan sendte en klage til den britiske domstolen om at Schumacher ikke kunne kjøre for Benetton, men tapte ettersom kontrakten ikke var signert ennå.[2] Sesongen etter var det den fremtidige Champ Car-mesteren Alessandro Zanardi og den tidligere Benetton-føreren Roberto Moreno som kjørte bilene. Suksessen til Jordan ble for dyr, og laget byttet motorleverandør til Yamaha, som var mye billigere til 1992-sesongen. Med Mauricio Gugelmin og Stefano Modena som førere, slet laget med å få poeng. De fikk først poeng med en sjetteplass i det siste løpet i sesongen.

1993 kom det flere endringer, med ny motor, denne gang var det Hart som designet og bygget Formel 1-motorer. Igjen startet sesongen med to nye førere, Ivan Capelli og den brasilianske rookie Rubens Barrichello. Capelli forlot laget etter bare to løp, mens Barrichello ble igjen og så fire nye førere som kolleger i de neste løpene. Jordan hadde bare mindre forbedringer med tre poeng. Forbedringene kom da Barrichello fikk Eddie Irvine, som tidligere var Jordans fører i F3000, som kollega. Irvine fullførte på en sjetteplass i sin Formel 1-debut i Japans Grand Prix. Det var minneverdig ettersom Irvine først ble tatt igjen av den tredobbelte verdensmesteren, Ayrton Senna, men syntes det gikk for sakte og passerte ham igjen for å kunne passere Damon Hill. Etter løpet, løp Senna til Jordans paddock og slo Irvine i ansiktet.[3]

Barrichello og Irvine var igjen førere i 1994-sesongen, og med Hart-motorer, men Irvine fikk en dårlig start og fikk en tre-løps utestengelse for hensynsløs kjøring. Barrichello derimot fikk lagets første pallplass i Japan, men ble nesten drept i det neste løpet som gikk i San Marino etter en skremmende krasj under trening. Laget fullførte på en 5.-plass i konstruktørmesterskapet den sesongen. Barrichello fikk lagets første pole position, og ble nr seks i førermesterskapet. Det vakte oppsikt i de store Formel 1-lagene at et lag med så lite budsjett kunne komme på en sjetteplass i førermesterskapet.

Jordan byttet så til Peugeot-motorer for 1995-sesongen. I Canadas Grand Prix det året kom både Irvine og Barrichello på pallen, med en andre- og tredjeplass. Det var høydepunktet for sesongen, som ble et solid år for Jordan med en sjetteplass i konstruktørmesterskapet.

Eddie Jordan, grunnlegger og eier av Jordan Grand Prix, på Montreal i 1996

Da Irvine forlot Jordan i 1996 for å bli Michael Schumachers lagkollega i Ferrari, erstattet de ham med veteranen Martin Brundle. Laget klarte ikke å komme på pallen, men førerne fikk flere fjerdeplasser, og en femteplass i konstruktørmesterskapet.

Slutten på 1990-tallet, oppstigningen[rediger | rediger kilde]

Jordan introduserte «nesekunst» fra 1997 til 2001, deres slangemaskot Hissing Sid i det første året.

I 1997 forlot begge førerne som kjørt året før Jordan. Barrichello gikk til det nye laget Stewart Grand Prix. mens Brundle ble Formel 1-kommentator for ITV. Jordan erstattet dem med italieneren Giancarlo Fisichella, som kjørte Minardi året før, og unge Ralf Schumacher, Michael Schumachers yngre bror. Igjen fikk laget en femteplass i konstruktørmesterskapet, med Fisichella to ganger på podiet. På Hockenheim ledet Fisichella, men tapte seieren til den mer erfarne østerrikeren Gerhard Berger på grunn av en punktering. Italieneren fikk raskeste runde i Spanias Grand Prix. I Argentina klarte Ralf Schumacher å kjøre ut sin italienske lagkollega i løpet. Dette var Schumachers første pallplass, og han ble den yngste føreren som kom på pallen.

I 1998 signerte laget tidligere verdensmester Damon Hill, utdannet ved hjelp av Jordans F3000-program, og han erstattet Fisichella. Laget erstattet også Peugeots motorer med Mugen Honda, etter at Peugeot gikk til Prost. Da halve sesongen var kjørt hadde ikke Jordan klart å få et eneste poeng Men ting bedret seg kraftig mot slutten av sesongen. På årets våteste løp, Belgias Grand Prix hvor bare seks biler fullførte, skaffet Hill laget dets første seier, som også var den 22. seieren til Hill, foran Ralf Schumacher som var rett under et sekund bak. I Japan klarte Hill å utmanøvrere Heinz-Harald Frentzen i den siste svingen på den siste runden og skaffet Jordan en fjerdeplass, og fjerdeplass i konstruktørmesterskapet.

Enda en F3000-fører av Jordan, Heinz-Harald Frentzen, kjørte 1999-sesongen. Han erstattet Ralf Schumacher som gikk til Williams. Sesongen ble et mareritt for Damon Hill, som hadde mistet interessen for Formel 1. Hill la opp etter 1999-sesongen. Frentzen hadde derimot en veldig god sesong, med to seirere og en pole position. I en kort periode hadde Frentzen muligheter til å kunne vinne tittelen, men McLaren og Ferrari ble for gode. Frentzen fullførte på en tredjeplass i førermesterskapet, og Jordan fikk en tredjeplass i konstruktørmesterskapet. 1999 var Jordans beste sesong.

Nedgangen[rediger | rediger kilde]

Jordans frontvinger under USAs Grand Prix 2005

For 2000-sesongen ble Hill erstattet av Jarno Trulli, som hadde kjørt for Prost og Minardi årene før. Hans høye fart på enkeltrunder imponerte, men han klarte ikke å komme på pallen. Frentzen klarte ikke å gjenta prestasjonene fra 1999 og laget falt ned til en 6.-plass i konstruktørmesterskapet. Laget var på vei til flere poeng i Monaco, men ren uflaks stoppet dem.

Jordan startet med de samme førerne i 2001-sesongen og byttet til Honda-motorer, det samme som rivalen BAR. Dette medførte en kamp om rettighetene til Hondamotorer. Frentzen forlot Jordan etter halve sesongen var kjørt, trolig etter en serie krangler med lagets sjef, Eddie Jordan. Eddie Jordan hintet selv til at Frentzen ble droppet for at Takuma Sato kunne kjøre for dem i 2002, et forsøk på å tilfredsstille Honda. Frentzen ble erstattet av Ricardo Zonta i Tysklands Grand Prix, og av Jean Alesi resten av sesongen. I all uroen klarte Trulli av og til å ta poeng nok til at Jordan fikk en femteplass i konstruktørmesterskapet.

Giancarlo Fisichella kjører for Jordan på Indianapolis i 2002.

Jordan startet igjen med nye førere i 2002, med Fisichella som kom tilbake og Takuma Sato som var ny i Formel 1. På grunn av mindre sponsorpenger fikk laget dårligere resultater, og falt tilbake i konstruktørmesterskapet. Fisichella viste ofte hva bilen var god for, og en sjetteplass på griden i Montreal overrasket flere. Resultatene derimot viste ikke helt det samme. Fisichella klarte å ta tre femteplasser på rad, og et siste poeng i Ungarn. Sato viste god fart, men klarte bare å ta to poeng i det siste løpet for sesongen, i Japan. Selv med et dårligere år enn året før, kom laget på en 6.-plass, foran BAR.

I 2003 forlot Honda Jordan for å satse mer på BAR-laget. Jordan byttet da til Ford Cosworth-motorer, og sesongen ble ingen suksess. Selv om de bare slo Minardi og kom på en 9.-plass i konstruktørmesterskapet, klarte de å vinne et løp. Seieren kom under ekstraordinære omstendigheter i Brasils Grand Prix som ble kjørt i forferdelige værforhold. Etter en kolossal ulykke på start/mål-langsiden, ble løpet rødflagget og stoppet. Etter masse forvirring, ble det til at Giancarlo Fisichella kom på en andreplass og med Kimi Räikkönen på toppen av seierspallen. FIA gransket saken, og noen dager sener ble det offisielt klart at Fisichella hadde vunnet løpet. Fisichella kunne dermed ikke feire sin første seier i karrieren på toppen av pallen, men han og Räikkönen byttet trofeer i det neste løpet, mens McLarens Ron Dennis ga konstruktørtrofeet til Eddie Jordan. Etter denne seieren klarte hverken Fisichella eller hans nye lagkollega Ralph Firman å ha suksess med bilene. Etter at Firman ble skadd under trening til Ungarns Grand Prix ble han erstattet med den første ungarske Formel 1-føreren, Zsolt Baumgartner. Baumgartner fikk kjøre 2 løp før Firman returnerte. Fisichella klarte bare å få to poeng i tillegg til seieren, noe han ikke satte pris på og gikk til Sauber.

I juni 2003 saksøkte Jordan mobiltelefonselskapet Vodafone for £150 million, og hevdet at de hadde gjort en muntlig kontrakt med selskapet for tre år, og gitt den til Ferrari istedenfor. Jordan trakk tilbake søksmålet få måneder senere, og gikk med på å betale kostnadene for Vodafone. Dette ble et dobbelt finansielt tilbakeslag som laget ikke kunne dekke. Dommeren var svært kritisk til Eddie Jordan for hans påstander mot Vodafone som han kalte «uten fundament og falske».[4]

Nick Heidfeld kjører for Jordan i Canadas Grand Prix 2004.

I 2004 slet Jordan finansielt, og deres fremtid var tvilsom. Laget skaffet seg Nick Heidfeld som tidligere hadde kjørt for Sauber og Prost, og italieneren Giorgio Pantano, som var helt ny i Formel 1. Den tidligere F3000-mesteren Heidfeld viste seg lovende, men kunne ikke få resultater med en for dårlig bil. Pantanos sesong var ikke noe spesielt og med sponsor-problemer. Han fikk ikke kjøre i Canada på grunn av for lite sponsorpenger, med Timo Glock som erstatter med poeng i sin debut. Senere i sesongen erstattet Glock Pantano for godt. Laget slo bare Minardi i 2004.

Etter at Ford valgte å slutte med Cosworth, ble Jordan værende uten motorkontrakt for 2005. Men på kort varsel ble Toyota og Jordan enige om at Jordan skulle kjøre med de samme motorene som Toyota F1. I begynnelsen av 2005 ble laget solgt til Midland Group for 60 millioner USD.

Jordans navn ble værende i Formel 1-sesongen 2005, men ble endret til MF1 Racing 2006 sesongen. Igjennom hele 2005 stilte journalister spørsmål om Midland skulle være i Formel 1 lenge. Rykter sirkulerte hele sesongen om at laget var til salgs, og at Eddie Irvine var interessert i å kjøpe. Året startet med nye førere, Narain Karthikeyan og Tiago Monteiro. 2005 ble igjen et år med Jordan langt bak på griden. En siste pallplass kom i skandaleløpet i USA med en tredjeplass for Monteiro foran Karthikeyan på fjerde. Monteiro klarte å få et poeng på Spa som det siste poenget til laget. Det siste løpet ble ikke noe særlig, med Monteiro uten poeng og Karthikeyan som måtte bryte. Opp gjennom årene har Jordan introdusert flere stjerner i sporten, noe som ikke vil bli glemt. Jordan har også har hatt flere store tyske førere med Michael Schumacher, Ralf Schumacher, Heinz-Harald Frentzen og Nick Heidfeld som alle kjørte for laget.

Resultater i Formel 1[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (resultater i uthevet skrift indikerer pole position)

År Chassis/Motor
Dekk
Førere 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Poeng Plass
1991 191
Ford V8
G
USA BRA SMR MON CAN MEX FRA GBR GER HUN BEL ITA POR ESP JPN AUS 13 5.-plass
Belgias flagg Gachot 10 13 Ret 8 5 Ret Ret 6 6 9
Tysklands flagg M. Schumacher Ret
Brasils flagg Moreno Ret 10
Italias flagg Zanardi 9 Ret 9
Italias flagg de Cesaris DNPQ Ret Ret Ret 4 4 6 Ret 5 7 13 7 8 Ret Ret 8
1992 192
Yamaha V12
G
RSA MEX BRA ESP SMR MON CAN FRA GBR GER HUN BEL ITA POR JPN AUS 1 11.-plass
Italias flagg Modena DNQ Ret Ret DNQ Ret Ret Ret Ret Ret DNQ Ret 15 DNQ 13 7 6
Brasils flagg Gugelmin 11 Ret Ret Ret 7 Ret Ret Ret Ret 15 10 14 Ret Ret Ret Ret
1993 193
Hart V10
G
RSA BRA EUR SMR ESP MON CAN FRA GBR GER HUN BEL ITA POR JPN AUS 3 10.-plass
Brasils flagg Barrichello Ret Ret 10 Ret 12 9 Ret 7 10 Ret Ret Ret Ret 13 5 11
Italias flagg Capelli Ret DNQ
Belgias flagg Boutsen Ret Ret 11 Ret 12 11 Ret 13 9 Ret
Italias flagg Apicella Ret
Italias flagg Naspetti Ret
Storbritannias flagg Irvine 6 Ret
1994 194
Hart V10
G
BRA PAC SMR MON ESP CAN FRA GBR GER HUN BEL ITA POR EUR JPN AUS 28 5.-plass
Brasils flagg Barrichello 4 3 DNQ Ret Ret 7 Ret 4 Ret Ret Ret 4 4 12 Ret 4
Storbritannias flagg Irvine Ret EX EX EX 6 Ret Ret Ret Ret Ret 13 Ret 7 4 5 Ret
Japans flagg Suzuki Ret
Italias flagg de Cesaris Ret 4
1995 195
Peugeot V10
G
BRA ARG SMR ESP MON CAN FRA GBR GER HUN BEL ITA POR EUR PAC JPN AUS 21 6.-plass
Brasils flagg Barrichello Ret Ret Ret 7 Ret 2 6 11 Ret 7 6 Ret 11 4 Ret Ret Ret
Storbritannias flagg Irvine Ret Ret 8 5 Ret 3 9 Ret 9 13 Ret Ret 10 6 11 4 Ret
1996 196
Peugeot V10
G
AUS BRA ARG EUR SMR MON ESP CAN FRA GBR GER HUN BEL ITA POR JPN 22 5.-plass
Brasils flagg Barrichello Ret Ret 4 5 5 Ret Ret Ret 9 4 6 6 Ret 5 Ret 9
Storbritannias flagg Brundle Ret 12 Ret 6 Ret Ret Ret 6 8 6 10 Ret Ret 4 9 5
1997 197
Peugeot V10
G
AUS BRA ARG SMR MON ESP CAN FRA GBR GER HUN BEL ITA AUT LUX JPN EUR 33 5.-plass
Tysklands flagg R. Schumacher Ret Ret 3 Ret Ret Ret Ret 6 5 5 5 Ret Ret 5 Ret 9 Ret
Italias flagg Fisichella Ret 8 Ret 4 6 9 3 9 7 11 Ret 2 4 4 Ret 7 11
1998 198
Mugen Honda V10
G
AUS BRA ARG SMR ESP MON CAN FRA GBR AUT GER HUN BEL ITA LUX JPN 34 4.-plass
Storbritannias flagg Hill 8 DSQ 8 10 Ret 8 Ret Ret Ret 7 4 4 1 6 9 4
Tysklands flagg R. Schumacher Ret Ret Ret 7 11 Ret Ret 16 6 5 6 9 2 3 Ret Ret
1999 199
Mugen Honda V10
B
AUS BRA SMR MON ESP CAN FRA GBR AUT GER HUN BEL ITA EUR MAL JPN 61 3.-plass
Storbritannias flagg Hill Ret Ret 4 Ret 7 Ret Ret 5 8 Ret 6 6 10 Ret Ret Ret
Tysklands flagg Frentzen 2 3 Ret 4 Ret 11 1 4 4 3 4 3 1 Ret 6 4
2000 EJ10/EJ10B
Mugen Honda V10
B
AUS BRA SMR GBR ESP EUR MON CAN FRA AUT GER HUN BEL ITA USA JPN MAL 17 6.-plass
Tysklands flagg Frentzen Ret 3 Ret 17 6 Ret 10 Ret 7 Ret Ret 6 6 Ret 3 Ret Ret
Italias flagg Trulli Ret 4 15 6 12 Ret Ret 6 6 Ret 9 7 Ret Ret Ret 13 12
2001 EJ11
Honda V10
B
AUS MAL BRA SMR ESP AUT MON CAN EUR FRA GBR GER HUN BEL ITA USA JPN 19 5.-plass
Tysklands flagg Frentzen 5 4 11 6 Ret Ret Ret Inj Ret 8 7
Brasils flagg Zonta 7 Ret
Frankrikes flagg Alesi 10 6 8 7 Ret
Italias flagg Trulli Ret 8 5 5 4 DSQ Ret 11 Ret 5 Ret Ret Ret Ret Ret 4 8
2002 EJ12
Honda V10
B
AUS MAL BRA SMR ESP AUT MON CAN EUR GBR FRA GER HUN BEL ITA USA JPN 9 6.-plass
Italias flagg Fisichella Ret 13 Ret Ret Ret 5 5 5 Ret 7 DNQ Ret 6 Ret 8 7 Ret
Japans flagg Sato Ret 9 9 Ret Ret Ret Ret 10 16 Ret Ret 8 10 11 12 11 5
2003 EJ13
Ford V10
B
AUS MAL BRA SMR ESP AUT MON CAN EUR FRA GBR GER HUN ITA USA JPN 13 9.-plass
Italias flagg Fisichella 12 Ret 1 15 Ret Ret 10 Ret 12 Ret Ret 13 Ret 10 7 Ret
Irlands flagg Firman Ret 10 Ret Ret 8 11 12 Ret 11 15 13 Ret Inj Inj Ret 14
Ungarns flagg Baumgartner Ret 11
2004 EJ14
Cosworth V10
B
AUS MAL BHR SMR ESP MON EUR CAN USA FRA GBR GER HUN BEL ITA CHN JPN BRA 5 9.-plass
Tysklands flagg Heidfeld Ret Ret 15 Ret Ret 7 10 8 Ret 16 15 Ret 12 11 14 13 13 Ret
Italias flagg Pantano 14 13 16 Ret Ret Ret 13 Ret 17 Ret 15 Ret Ret Ret
Tysklands flagg Glock 7 15 15 15
2005 EJ15/EJ15B
Toyota V10
B
AUS MAL BHR SMR ESP MON EUR CAN USA FRA GBR GER HUN TUR ITA BEL BRA JPN CHN 12 9.-plass
Portugals flagg Monteiro 16 12 10 13 12 13 15 10 3 13 17 17 13 15 17 8 Ret 13 11
Indias flagg Karthikeyan 15 11 Ret 12 13 Ret 16 Ret 4 15 Ret 16 12 14 20 11 15 15 Ret

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Collings, Timothy (2004). The Piranha Club. Virgin Books. s. p.17. ISBN 0-7535-0965-2. 
  2. ^ Collings, Timothy (2007). The Piranha Club. Virgin Books. s. Chapter 1 'Welcome to the Piranha Club'. ISBN 1-8522-7907-9. 
  3. ^ «Ayrton Senna Suzuka 1993». www.themagicofsenna.com. Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 25. juni 2008. 
  4. ^ «Judge criticises Jordan lawsuit». BBC (engelsk). 4. august 2003. Besøkt 20. september 2019.