Eddie Irvine

Eddie Irvine
Nasjonalitet  Britisk
Formel 1-karriere
Sesonger	1993–2002
Konstruktører	Jordan, Ferrari, Jaguar
Verdensmester	0
Løp	148
Seiere	4
Pallplasseringer	26
Pole positions	0
Raskeste runder	1
Poeng	191
Km i ledelse	843 km
Debut	Japans Grand Prix 1993
Første seier	Australias Grand Prix 1999
Siste seier	Malaysias Grand Prix 1999
Siste løp	Japans Grand Prix 2002
Plassering 2002	9. plass

Edmund «Eddie» Irvine, Jr. (født 10. november 1965, Newtownards, Down) er en tidligere racerfører fra Nord-Irland. Han vokste opp i Conlig, Down og var påvirket av foreldrene sine, som også var involvert i motorsport. Hans far Edmund Sr., og hans søster, Sonia, jobbet med han igjennom karrieren.

Hans profesjonelle karriere begynte i 1983 og gikk videre til Formel 3 racing i 1988, før han så gikk til Formel 3000 i 1989. Han fikk sitt gikk til Jordan i Formel 3000 i 1990, og gikk senere til Jordan Formel 1 teamet i 1993. Han ble så hentet til Ferrari sammen med Michael Schumacher i 1996.

1999 var hans mest suksessrike sesong. Irvine vant fire løp, ledet førermesterskapet til det siste løpet, hvor han kom to poeng bak Mika Häkkinen i McLaren. Han forlot Ferrari den neste sesongen for Jaguar Racing teamet og var den eneste føreren til og komme på pallen, i deres korte Formel 1 karriere, to ganger.

I 2003 eide Irvine hus i Milano, Miami, og Dalkey, Dublin Bay.

Før F1 (1983–1993)

Eddie Irvines karriere startet i Formel Ford, og fra 1983 til 1986 var han i mesterskapene midt i sammenlagtstillingen, fullførte på pallen noen ganger. Hans gjennombrud kom i 1987 da han signerte for Van Diemen teamet og vant både RAC og Esso FF1600 mesterskapene med respektable 19 seiere av 36 løp, inkludert prestisjefulle Formel Ford Festival.

Hans resultater i Formel Ford førte han til og signere for Formel 3 teamet, WSR. Gjennom sesongen var det klart at Alfa Romeo motoren til Irvine ikke hadde en sjanse mot Toyota og VW drevne biler. Han fullførte på en femte plass, uten en eneste seier, med med åtte pallplasser.

Etter en god visning i Macaos Grand Prix i 1988, hvor han satte sin WSR bil i pole og vant den første etappen, signerte Irvine for Pacific teamet for 1989 F3000 mesterskapet. I en komplisert sesongen for et Rookie-team, fullførte Irvine på en niendeplass tilslutt, foran sin høyt rangerte teamkollega JJ Lehto, som allerede var i F1 etter bare halve sesongen. Mot slutten av året returnerte Irvine til Macaos Grand Prix med hans tidligere team WSR.

For 1990 signerte Irvine med Eddie Jordan for et nytt forsøk i F3000 mesterskapet, denne gangen med seier i den tyske runden, og fullførte året med tredje i sammenlagtstillingen, foran teamkameratene Heinz-Harald Frentzen og Emanuele Naspetti. Igjen på slutten av karrieren hoppet Irvine tilbake til Formel 3 og konkurrerte i 1990 Macao- og Fuji-rundene, og viste sterke resultater mot F3-førere og fullførte på pallen i begge løpene.

Uten F1 i sikte, reiste Irvine til Japan for og konkurrere i Formel Nippon. Han fullføre på en syvendeplass i sammenlagtstillingen i 1991, åtte i 1992, og andre i 1993, akkurat når han debuterte for Jordan F1 teamet under det årets Japans Grand Prix.

F1 karriere

Jordan (1993–1995)

I starten av hans karriere var han kjent som en hard konkurrent. Selv med en svakere bil som han bare klarte og kvalifisere i den bakre delen av griden, hadde han en tendens til og "prøve og vinne et løp i starten", som ofte forårsaket at han og flere andre førere måtte bryte på en brå og rotete måte. Han var også kjent for sin personlighet, kanskje best beskrevet som anti-autoritære. Han fullførte på en sjetteplass og sikret et poeng i hans debut med Jordan i 1993 på Suzuka.

Dette løpet satte igang uenigheten for Irvine som ville føle han de neste årene. Han så Ayrton Senna i speilene, og slapp han forbi. Men, når det så ut til at Senna ikke ville passere Damon Hill som Irvine var mot på det tidspunktet, utrolig for en rookie mot en av de beste noen sinne, passerte Senna og kom forbi Hill en stund. Etter løpet gikk Senna bort til Jordan garasjen og slo Irvine i ansiktet. Irvine snakket om dette da han ble spurt i et intervju i 2007:

	Jeg antar du snakker om racing, så jeg vil holde det rent da! Jeg tror og gå rundt på utsiden i den første sving og opp til femte i mitt første løp for Jordan. Jeg måtte le når jeg passerte Ayrton Senna igjen i det løpet og holdt på å le hode av meg i bilen.
– 2007 intervju.

Irvine fortsatte med Jordan til 1995, hvor han var godt overens med sin yngre, men mer erfarne team kamerat, Rubens Barrichello. Hans mangel på pålitelighet, samt en tendens til og bli involvert i ulykker i 1994 mente at hans stilling i mesterskapet ikke stemte med hans fart. Irvine fikk hans første pallplass i F1 med en tredje plass (bak Barrichello på andre) i et minnes verdi Canadas Grand Prix 1995.

Irvines tilhørighet til tilsynelatende uvøren kjøring begynte å bli bedre når han gikk til Ferrari. F1-kommentatorer endret til og med kallenavnet hans fra "Irv the swerve" til "Steady Eddie" og "Fast Eddie".

Som Formel 1 verdenen ble mer teknisk og førernes personligheter mindre karakteristiske, hans ikke-konformist tilnærming var generelt verdsatt.

Ferrari (1996–1999)

I 1996 plukket Ferrari han opp som fører med Michael Schumacher. Mellom 1996 og 1997 spilte Irvine klart rollen som andrefører. Begge årene sammenlignet med Schumacher var overlegen; i 1996 scoret Schumacher 59 poeng og tre seiere, mot Irvine med 11 poeng og ingen seiere. I 1997, uten å regne med at Schumacher ble disket fra mesterskapet, fikk han 78 poeng og fem seiere, mot Irvine med 24 poeng og, igjen, ingen seire.

I 1998 led han av ryggsmerter som krevde at setet hans måtte justeres for å justere problemet. Det stammer fra dette, en journalist antydet han var uegnet. Hans Playboy bilde hadde også bidratt til journalistens påstand. En sterk kontrast mot det derimot, tre dager etter utgivelsen av artikkelen registrerte Irvine en av de høyeste nivåene egnet for en F1 fører.

Irvine kjører for Ferrari i Canadas Grand Prix 1999, under hans beste sesong i F1.

I 1999 så Irvine toppen av sin karriere, igjennom en rekke hendelser og mye forbedring igjennom hans år i Ferrari, fant han seg i kampen om mesterskaptitlene etter Michael Schumachers ulykke i det årets Storbritannias Grand Prix.

Irvine var sesong åpningen i Australia. Med en rekke løp med poeng og relativt god form var han godt oppe i kampen som lagets leder sammen med Schumachers erstatning, Mika Salo. Han vant i Østerrike før en kontroversiell seier gitt til han av Salo, uten å bli sett av Tv kameraene, i Tysklands Grand Prix på Hockenheim, selv om det så ut til at Irvine hadde passert han med, eller uten hans hjelp. Etter dette løpet ga Irvine hans vinner trofe til Salo som en gest for å vise sin takknemlighet.

Med seire både i Østerrike og i Tyskland økte Irvines håp om tittelen. Men det normalt feilfrie Ferrari pitcrewet presterte dårlig under hans pitstop i to løp, mistet han viktige poeng som første til at Irvines ledelse i mesterskapet skrumpet mindre enn det kunne ha vært. Når Schumacher kom tilbake, lot han Irvine passere i Malaysia for og fortsatt være med i kampen om tittelen, mot Mika Häkkinen. Begge Ferrariene ble disket timer etter for å bruke mindre aerodynamiske uregelmessigheter. Dette kunne gitt tittelen til Häkkinen, og konstruktør tittelen til McLaren, men etter en stund ble beslutningen gjort tilbake og begge bilene kom tilbake på resultatlisten som mente at Irvine ledet til det siste løpet i 1999-sesongen.

I tittelkampen på Suzuka, ville et resultat bedre enn Mika Häkkinens garantert gitt tittelen til Irvine. I løpet fullførte han på tredje, bak Häkkinen og Schumacher som ga mesterskaptittelen til Häkkinen. Det er interessant å merke seg at under poengsystemet som ble brukt i perioden 2003-2009 (10-8-6-5-4-3-2-1) eller 2010 (25-18-15-12-10-8-6-4-2-1), ville Irvine vunnet tittelen, men 1999-sesongen brukte 10-6-4-3-2-1-systemet.

Jaguar (2000–2002)

Irvine under USAs Grand Prix 2002.

Selv med en god sesong i 1999 ble Irvine mer og mer frustrert med Ferrari som hadde teamordre-polise, som betydde at han konsekvent måtte ta et baksete. Han gikk til Jaguar i 2000 for å hjelpe og etablere det nye teamet, hvor han tilslutt ble førstefører.

Teamet lærte av Irvines erfaring med Ferrari, men Jaguaren var upålitelig og lite konkurransedyktig. Selv med en bil som var mye langsommere enn mesteparten av de andres, og slet med pålitelighetsproblemer, klarte han å få pallplasseringer i Monaco i 2001 og på Monza i 2002.

Friksjon i Jaguar-leiren og hans vokale frustrasjon på manglende positiv utvikling av bilen resulterte i at hans kontrakt ikke ble fornyet. Han vurderte å returnere til Jordan for 2003-sesongen, men på grunn av teamets økonomiske problemer, forlot han uten et sete. Han annonserte at det året at han skulle legge oppe som Formel 1-fører. Bilen hans er for øyeblikket vist frem på det Grampian Transport Museum i Alford, Aberdeenshire, Skottland.

Formel 1-resultater

År	Team	Chassis	Motor	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	Plass	Poeng
1993	Sasol Jordan	Jordan 193	Hart	RSA	BRA	EUR	SMR	EPS	MON	CAN	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	POR	JPN 6	AUS Ret		20.	1
1994	Sasol Jordan	Jordan 194	Hart	BRA Ret	PAC	SMR	MON	ESP 6	CAN Ret	FRA Ret	GBR Ret	GER Ret	HUN Ret	BEL 13	ITA Ret	POR 7	EUR 4	JPN 5	AUS Ret		16.	6
1995	Total Jordan Peugeot	Jordan 195	Peugeot	BRA Ret	ARG Ret	SMR 8	ESP 5	MON Ret	CAN 3	FRA 9	GBR Ret	GER 9	HUN Ret	BEL Ret	ITA Ret	POR 10	EUR 6	PAC 11	JPN 4	AUS Ret	12.	10
1996	Scuderia Ferrari	Ferrari F310	Ferrari	AUS 3	BRA 7	ARG 5	EUR Ret	SMR 4	MON 7	ESP Ret	CAN Ret	FRA Ret	GBR Ret	GER Ret	HUN Ret	BEL Ret	ITA Ret	POR 5	JPN Ret		10.	11
1997	Scuderia Ferrari Marlboro	Ferrari F310B	Ferrari	AUS Ret	BRA 16	ARG 2	SMR 3	MON 3	ESP 12	CAN Ret	FRA 3	GBR Ret	GER Ret	HUN 9	BEL 10	ITA 14	AUT Ret	LUX Ret	JPN 3	EUR 5	7.	24
1998	Scuderia Ferrari Marlboro	Ferrari F300	Ferrari	AUS 4	BRA 8	ARG 3	SMR 3	ESP Ret	MON 3	CAN 3	FRA 2	GBR 3	AUT 4	GER 8	HUN Ret	BEL Ret	ITA 2	LUX 4	JPN 2		4.	47
1999	Scuderia Ferrari Marlboro	Ferrari F399	Ferrari	AUS 1	BRA 5	SMR Ret	MON 2	ESP 4	CAN 3	FRA 6	GBR 2	AUT 1	GER 1	HUN 3	BEL 4	ITA 6	EUR 7	MAL 1	JPN 3		2.	74
2000	Jaguar Racing	Jaguar R1	Cosworth	AUS Ret	BRA Ret	SMR 7	GBR 13	ESP 11	EUR Ret	MON 4	CAN 13	FRA 13	AUT Inj	GER 8	HUN 8	BEL 10	ITA Ret	USA 7	JPN 8	MAL 6	13.	4
2001	Jaguar Racing	Jaguar R2	Cosworth	AUS 11	MAL Ret	BRA Ret	SMR Ret	ESP Ret	AUT 7	MON 3	CAN Ret	EUR 7	FRA Ret	GBR 9	GER Ret	HUN Ret	BEL Ret	ITA Ret	USA 5	JPN Ret	12.	6
2002	Jaguar Racing	Jaguar R3	Cosworth	AUS 4	MAL Ret	BRA 7	SMR Ret	ESP Ret	AUT Ret	MON 9	CAN Ret	EUR Ret	GBR Ret	FRA Ret	GER Ret	HUN Ret	BEL 6	ITA 3	USA 10	JPN 9	9.	8

Se også

• Liste over Formel 1-førere

Commons: Eddie Irvine – bilder, video eller lyd