Jørgen Erikson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Biskop Jørgen Erikson (1536-1604). Portrettet er trolig malt av Peter Reimers.

Jørgen Erikson (Haterslevenis) (født 1535, død 5. juni 1604) var superintendent i Stavanger fra 1571 til sin død. Han skrev navnet sitt en gang som Haterslevis og en gang som Haddenslebien. Dette har vært tolket som at han var fra Haderslev i Jylland.

I Bergen[rediger | rediger kilde]

I 1559 var Jørgen Erikson skolemester i Bergen og ble i 1564 kapellanBergenhus. I perioden 15661570 studerte han utenlands.

Veien til bispeutnevnelsen[rediger | rediger kilde]

2. november 1570 ble han forlovet med Adrian – datter til superintendent Jens Skjelderup i Bergen. Denne forbindelsen satte fortgang på karrieren hans. Allerede 4. november 1570 ble han kannik i Bergen og 27. januar 1571 dro han til Stavanger som «hjelpebiskop». 29. juli 1571 ble han utnevnt til superintendent i Stavanger. I tillegg til sine nye inntekter fikk han også beholde inntektene fra stillingen i Bergen. 21. oktober 1571 stod bryllupet med Adrian Jensdatter Skjelderup.

Striden om bondedelene av tienden[rediger | rediger kilde]

Jørgen Erikson fikk i 1574 gjennom at bondedelen av tienden i stiftet skulle gå til hospitalet og skolen i Stavanger. Han fikk da bøndene, spesielt i Agder og Valdres, mot seg, for dette var penger som tidligere var gått til de fattige i hver enkelt bygd. På et møte i Skien i 1576 kom man fram til et kompromiss der bøndene fikk tilbake bondedelen av tienden, men måtte betale ett spann korn i året til skolen i Stavanger. Selv etter denne avtalen var saken oppe til behandling flere ganger, og det er usikkert hvor mye penger som kom inn.

Bolig[rediger | rediger kilde]

Jørgen Eriksen var fra 1571 til 1579 i strid om å få ny bolig. Tilslutt fikk han i 1579 tildelt en tomt like sør for der Sparebank 1 i Stavanger holder til nå, og fikk lov til å hogge tømmer i stiftets skoger. Den nye bispeboligen sto neppe ferdig før på 1580-tallet.[1]

Domkirken[rediger | rediger kilde]

Tilstanden til Domkirken i Stavanger var ikke bra og det var behov for penger til opprustning. I 1574 fikk Erikson kongens samtykke til å bruke alle renter og inntekter fra alle kirkene i stiftet til utbedring av Domkirken. Hvor mye han fikk gjort med kirken er uvisst.

Kirkelederen[rediger | rediger kilde]

Framsiden av biskop Jørgens Eriksons bok med 24 prekener om profeten Jonas fra 1592.

Jørgen Erikson fikk så langt vi vet trykket fire skrifter, en gravtale og tre religiøse skrifter. Ett av skriftene er tapt. John Elliot Quam påviser at de to andre skriftene i stor grad er avskrifter av eldre forfattere. Det eneste originale er gravtalen etter Elisabet Pedersdatter i 1578. Av emnene i bøkene ser det likevel ut til at han var særlig opptatt av Det gamle testamentet. Han ble på 1800-tallet omtalt som en reformator, og den som i avsluttet reformasjonen i stiftet. I praksis vet vi lite om hva Jørgen Erikson gjorde, men man vet at han fikk gjeninnført Domkapitelet. En trolldomssak kan knyttes til ham.

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Erikson var svært kontroversiell og kom i mange konflikter. Han hadde mange saker som i dag ville kalle arbeidsrettssaker mot prester. Han kom også i konflikt etter krav om økte inntekter. Flere av hans tiltak ga langvarig strid, spesielt gjaldt dette bondedelen av tienden. I forhold til sentraladministrasjonen i København ser ut til å ha fått gjennomslag for det meste.

Slutten på livet[rediger | rediger kilde]

Han døde 5. juni 1604 under et kirkemøte i Bergen. Han ble gravlagt i Stavanger Domkirke.

Familien[rediger | rediger kilde]

Erikson var gift en gang før han giftet seg med Adrine Skjelderup, men navnet på hans første kone er ukjent. Adriane Skjelderup levde flere år etter at han døde og skiftet ble avholdt i 1627. Det har vært diskutert om Jørgen Eriksen også kan ha vært gift med Barbra Trondsdatter, men det er neppe tilfelle. Man kjenner noen barn av Jørgen Eriksen og noen er usikre. De som regnes som sikre er Helvig Jørgensdatter, Daniel Jørgenson, Johannes Jørgenson, Susanne Jørgensdatter og Jens Jørgenson.

Et maleri av Erikson skal være malt av Peter Reimers i 1589. Originalen er i Stavanger Museum.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Jonæ Prophetis skiøne Historia udi 24. Predicken begreben I huilcke den Lærdom om en sand oc aluorlig Penitentz, met mange andre Hoffuit-stycker udi den hellige Scrifft, oc deris nyttige Paamindelse, spørsmaal oc Giensvar, merckelig findis forklarede, København, 1592

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Faye Andreas: Mag. Jørgen Erichson, den tredje evangeliske superintendent i Stavanger Stift: et bidrag til Norges reformationshistorie, hovedsagelig af utrykte kilder, Christiania, 1859.
  • Kvitrud Arne: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004
  • Tveteraas R(asmus): Biskop Jørgen Erichsen, Rogaland historielag årbok, 1931.
  • John Elliott Quam: Jørgen Erikssøn, a study in the Norwegian reformation 1571-1604, avhandling for Degree of Doctor of Philosophy, Yale University, 1968

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.