Emil Adolf von Behring
| Emil Adolf von Behring | |||
|---|---|---|---|
Emil Adolf von Behring
|
|||
| Født | 15. mars 1854 Hansdorf |
||
| Død | 31. mars 1917 (63 år) Marburg, Hessen-Nassau |
||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Fagfelt | Fysiologi Immunologi |
||
| Kjent for | Difterivaksine | ||
| Priser og utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1901) | ||
|
|
|||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 |
Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf, død 31. mars 1917 i Marburg, Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.
Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. I 1895 overtok han ledelsen for Institut für experimentelle Therapie und Hygiene ved universitetet i Marburg og oppdaget under sitt arbeid at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og serum. De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der det første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891. Dett
Blant hans arbeider finnes Die praktischen Ziele der Butserumtherapie (1892), Das Tetanusheilserum (1892), Die Geschichet der Diphterie (1893), samt Allgemeine Therapie der Infektionskrakheiten (1900).
Eksterne lenker [rediger]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 hos Nobelprize.org
- (en) Emil Adolf von Behring hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901
|
||||||||
