Emil Adolf von Behring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emil Adolf von Behring
Emil Adolf von Behring
Emil Adolf von Behring
Født 15. mars 1854
Hansdorf
Død 31. mars 1917 (63 år)
Marburg, Hessen-Nassau
Yrke Professor i hygiene
Nasjonalitet Tysk
Fagfelt Fysiologi
Immunologi
Kjent for Difterivaksine
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1901)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1901

Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf, død 31. mars 1917 i Marburg, Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.

Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. I 1895 overtok han ledelsen for Institut für experimentelle Therapie und Hygiene ved universitetet i Marburg, og oppdaget under sitt arbeid at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og antiserum. De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der de første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891. Dett

Blant hans arbeider finnes Die praktischen Ziele der Butserumtherapie (1892), Das Tetanusheilserum (1892), Die Geschichet der Diphterie (1893), samt Allgemeine Therapie der Infektionskrakheiten (1900).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]