Utdannelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette. Mangler som er blitt anført: Artikkelen mangeler flere opplysninger og en strammere disponering. Dessuten forvirrer seksjonene med bare stikkord.
Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.
Utdannelse (moderat bokmål/riksmål) eller utdanning (radikalt bokmål/nynorsk) er et uttrykk som omfatter læren om en spesifikk – eller flere – ferdighet(er), og av og til mindre håndgripelig; å få kunnskap og utøve «god dømmekraft».
Innhold |
[rediger] Formell utdannelse
Formell utdannelse refererer til retten en utdanning eller eksamen gir til yrkesutøvelse eller videre utdanning. Den opparbeidede rettigheten vil være basert på de evner, kvalifikasjoner eller kompetanse utdanningen eller eksamen har gitt.
En formell utdannelse skjer oftest på en systematisk måte, oftest emnevis. Den foregår på ulike måter, med så forskjellige modeller som en lærer (tutor) for hver student, eller flere studenter per lærer (elevsystem), på arbeidsplassen ved hjelp av en erfaren person i yrket (mentor), eller en kombinasjon av det praktiske og teoretiske (trainee- og lærlingeprogram).
I elevmodellen foregår ofte utdannelsen i spesielle lokaler for utdannelse (dog finnes det ulike former for fjernundervisning). Sammen med lærerne (lærerkollegiet/fakultetet) utgjør disse lokalene en utdannelsesinstitusjon. Disse institusjonene kan bære ulike betegnelser som skole, høyskole, lycée, gymnas, institutt, akademi osv. Bedrives det forskning ved institusjonen kvalifiserer de ofte til å være universitet. Både høyskoler og universitet tildeler akademiske grader.
Alle disse institusjonene har de siste 200 årene benyttet seg av ulike prøver (examina) for å fastslå hvor mye av emnet studenten har tilegnet seg. Dette gjelder til og med doktorgraden i mange land.[trenger referanse] Dog har de mer klassiske universitetene krav om en selvstendig avhandling (med forskning) for å oppnå doktorgraden. Det foregår da en såkalt disputas (vurderende diskusjon) med en opponent (som er en anerkjent akademiker innenfor området) til avhandlingen.
[rediger] Realkompetanse
Realkompetanse refererer til den kunnskap, erfaring og fagkompetanse man tilegner seg gjennom yrkespraksis, ulike former for ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, praktisk utdanning eller på annen måte.
[rediger] Kategorier
[rediger] Skoletyper
Se også skole.
[rediger] Utdannelsespolitikk
[rediger] Uformell utdannelse
[rediger] Teorier og metoder
Se også pedagogikk
[rediger] Utdannelse i Norge
Det er Stortinget som vedtar regjeringens forslag til mål og rammer for utdannelsen i Norge. Kunnskapsdepartementet (KD) er landets øverste forvaltningsorgan for skole og utdannelse, og har ansvaret for å gjennomføre den nasjonale skolepolitikken.
En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Fylkesmannen i hvert fylke har ansvar for rapportering, tilsyn og kontroll med at lov- og regelverket blir fulgt, medvirkning til kvalitetsutvikling, informasjon, veiledning og løpende forvaltningssaker.
Utdanningsdirektoratet ble opprettet 15. juni 2004. Direktoratet har oppgaver innen utvikling, vurdering, forvaltning og informasjon.
I de senere år er det foretatt en betydelig delegering av ansvar og beslutningsmyndighet fra staten til kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har ansvaret for drift og administrasjon av grunnskolene, mens fylkeskommunene har ansvaret for de videregående skolene. Lovverket og læreplanverket gir forpliktende rammer, men innenfor disse kan kommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på lærestoff og arbeidsmåter. Den enkelte skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg. Staten yter betydelige økonomiske tilskudd til driften av grunnskolene og de videregående skolene. Staten har ansvaret for universiteter og høyskoler.
[rediger] Barnehage
Barnehagene i Norge er pedagogisk tilrettelagt tilsynsvirksomhet for barn under opplæringspliktig alder.
[rediger] Grunnskole
Grunnskolen i Norge er tiårig. Elevene begynner det året de fyller seks. Småskoletrinnet omfatter 1. til 4. klasse og mellomtrinnet 5. til 7. klasse på barneskolen. Ungdomstrinnet omfatter 8. til 10. klasse på ungdomsskolen.
[rediger] Videregående opplæring
Videregående opplæring er all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdannelse. Elevene ved de videregående skolene får enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
[rediger] Folkehøgskoler
Folkehøgskolene gir allmennutdannelse innen forskjellige fag som variere fra skole til skole. Skolene er stort sett ettårige og beregnet på ungdom og voksne. Folkehøgskolene har ingen formell eksamen og er vanligvis internatskoler. Mange har lørdagsundervisning.
[rediger] Fagskoler
Fagskolene i Norge gir yrkesutdannelse som kan brukes direkte i arbeidslivet. Utdannelsen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, det vil si erfaring. Studiene kan foregå på heltid eller deltid, eller de kan være organisert som opplæring via internett.
[rediger] Høyere utdannelse
Høyere utdanning omfatter utdannelse ved universiteter og høyskoler. Utdannelsen bygger vanligvis på eksamen fra treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdannelsesinstitusjonene i Norge blir drevet av staten, men det finnes også enkelte private høyskoler.
Med Kvalitetsreformen har høyere utdannelse fått annet gradsstruktur enn før. Også studienes omfang og karaktersystemet ved universitetene og høgskolene er endret. Det er dessuten blitt andre muligheter for nordmenn å studere i utlandet.
[rediger] Etter- og videreutdannelse
Etter- og videreutdannelse er utdannelse som kommer i tillegg til en grunnutdannelse innen et fag, enten for å fornye, utvide eller ajourføre kunnskapene. Slik etterutdanning kan tas ved vanlige utdannelsesinstitusjoner eller for eksempel som voksenopplæring eller fjernundervisning.
[rediger] Utdannelsesnivå
I 2007 hadde 79,1% av befolkninga i Norge over 16 år utdannelse ut over grunnskolen. 43,1% hadde videregående opplæring og 25,9% universitets- eller høgskoleutdannelse. [1] I studieåret 2006/2007 tok 198 800 studenter studiepoeng ved norske universiteter og høyskoler og 60% av alle studentene var i 2007 kvinner. [2]
[rediger] Statens lånekasse for utdannelse
Statens lånekasse for utdanning gir stipend og lån til elever og studenter ved vanlige videregående skoler, folkehøgskoler, fagskoler, høyskoler og universiteter. Lånekassa støtter i tillegg studenter ved bibelskoler, kunstskoler, IT-skoler, korte, yrkesrettede utdannelser ved private skoler samt grunnskole og viergående opplæring for voksne som har rett til slik utdannelse. Støtten er behovedsprøvd.
[rediger] Referanser
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Om norsk utdannelse
- Utdanning.no - portal for nettressurser om utdanning i Norge
- Utdanningsmagasinet.no
- Utdanning.net
- Kunnskapsdepartementet
 |
Commons: Kategori:Education – bilder, video eller lyd |
 |
Wiktionary: utdanning – ordboksoppføring |
