Egebergs Ærespris
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kammerherre Egebergs Ærespris (egentlig Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett) ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842-1921), og regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse. Kabinettkammerherren opprettet et fond på 10 000 kroner, en stor sum på den tiden, og i sine statutter vedtok Egeberg at fondets kapital skulle forbli urørt.
Den blir tildelt utøvere som utmerker seg med topprestasjoner i to eller flere idrettsgrener. Prisen ble tidligere kun tildelt utøvere som utmerket seg i to distinkt ulike idretter, helst en sommer- og en vinteridrettsgren, men dette er endret. Frem til 1988 tolket Idrettsforbundet og den tre personer store «Egebergkomiteen» at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste udmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 endret man statuttene, og straks var Oddvar Brå innehaver at det eftertraktede trofeet.
Prisen utdeles etterskuddsvis for innsats i det foregående året. Prisen har noen år blitt utdelt på Tolga, hvor Egeberg hadde hytte og omkom i en jaktulykke. Prisen er en bronsestatuett, utført av billedhuggeren Magnus Vigrestad (1887-1957). Statuetten forestiller en idrettsmann med laurbærkrans om overkroppen, som bæres frem av to idrettskamerater.
[rediger] Prisvinnere
- 1918 Gunnar Andersen – fotball og ski
- 1919 Helge Løvland – mangekamp og gymnastikk
- 1921 Harald Strøm – skøyter og fotball
- 1922 Ole Reistad – ski og friidrett
- 1926 Johan Støa – ski og friidrett
- 1928 Bernt Evensen – skøyter og sykling
- 1929 Armand Carlsen – skøyter og sykling
- 1929 Reidar Jørgensen – ski og friidrett
- 1931 Fridthjof Bergheim – turn og friidrett
- 1934 Otto Berg – turn og friidrett
- 1935 Bjarne Bryntesen – ski og friidrett
- 1936 Laila Schou Nilsen – ski, skøyter og tennis
- 1937 Johan Haanes – tennis og ski
- 1938 Henry Johansen – ski og fotball
- 1939 Arne Larsen – ski og friidrett
- 1946 Godtfred Holmvang – friidrett og alpin
- 1947 Sverre Farstad – skøyter og vektløfting
- 1949 Martin Stokken – ski og friidrett
- 1950 Egil Lærum – ski og fotball
- 1951 Hjalmar Andersen – skøyter og sykling
- 1952 Hallgeir Brenden – ski og friidrett
- 1956 Roald Aas – skøyter og sykling
- 1960 Reidar Andreassen – ski og friidrett
- 1961 Arne Bakker – fotball og bandy
- 1962 Magnar Lundemo – ski og friidrett
- 1965 Ole Ellefsæter – ski og friidrett
- 1967 Fred Anton Maier – skøyter og sykling
- 1971 Frithjof Prydz – tennis og skihopp
- 1971 Bjørn Wirkola – skihopp og fotball
- 1973 Ivar Formo – ski og orientering
- 1975 Eystein Weltzien – ski og orientering
- 1980 Bjørg Eva Jensen – skøyter og sykling
- 1981 Cato Zahl Pedersen – Idrett for funksjonshemmede
- 1987 Oddvar Brå – ski og friidrett
- 1988 Ragnhild Bratberg – ski og orientering
- 1990 Grete Ingeborg Nykkelmo – ski og skiskyting
- 1991 Birger Ruud – skihopp og alpint
- 1992 Ingrid Kristiansen – friidrett og ski
- 1996 Anita Andreassen Hedmann – hundekjøring, sykling, langrenn
- 2000 Anette Bøe – langrenn, triatlon, mountainbike, ishockey
- 2001 Anders Aukland – ski, triatlon, friidrett
- 2002 Ole Einar Bjørndalen – skiskyting, langrenn[1]
- 2002 Hilde Gjermundshaug Pedersen – skiorientering, langrenn[2]
- 2004 Trond Einar Elden – kombinert, langrenn/friidrett
- 2005 Stein Johnson – tidligere trener, blant annet i skøyter og padling
- 2006 Lars Berger – skiskyting, langrenn[3]
[rediger] Referanser
Liste hentet fra Norges Idrettsforbund og Olympiske komité
- ^ Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 14.11.2002
- ^ Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 14.11.2002
- ^ Egebergs Ærespris tildeles Lars Berger, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 2.3.2007

