Reidar Liaklev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reidar Liaklev
Født 15. juli 1917
Norge Jaren
Død 1. mars 2006 (88 år)
Sport Hurtigløp på skøyter
Klubb(er) Jaren IL (1935/36–1936/37)
Brandbu IF (1937/38–1938/39)
Oslo IL (1939/40–1944/45)
Brandbu IF (1945/46–1949/50)
Nasjonale titler Allround 1949
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Hurtigløp på skøyter:
De olympiske ringer Olympiske leker[1] Skøyter hurtigløp
Gull St. Moritz 1948 5 000 m
Skøyter hurtigløp Europamesterskap[2]
Gull Hamar S 1948 Allround
Sølv Helsingfors O 1950 Allround
Konkurrerte for
Brandbu Idrettsforening (1937/38–1938/39) og (1945/46–1949/50)
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[3] Norge
Gull Tønsberg 1949 Allround
Sølv Drammen M 1948 Allround
Bronse Trondheim Ø 1950 Allround

Reidar Kristofer Liaklev (født 15. juli 1917 i Jaren, død 1. mars 2006 samme sted) var en norsk skøyteløper som representerte Brandbu Idrettsforening og vant OL-gull på 5 000 meter i St. Moritz. Liaklev var en utpreget langdistanseløper, men vant likevel ett europamesterskap allround.

Liaklev tok bronse i junior-NM 1939, hvor han vant 5 000 meteren[4], men som de fleste idrettsmenn i sin generasjon fikk han karrieren forkortet av verdenskrigen. Hans første internasjonale seniormesterskap var VM i 1947, hvor han ble nummer tre på 5 000 før han gikk seg opp fra niende- til fjerdeplass etter å ha vunnet 10 000 meter.

I de første olympiske leker etter krigen, i St. Moritz tidlig i februar 1948, vant Liaklev først 5 000 meter med tiden 8.29,4, og to dager seinere var han blant favorittene på 10 000 meter. Liaklev fikk imidlertid problemer med høyden, og måtte bryte løpet, mens svensken Åke Seyffarth – som Liaklev slo på de to lengste distansene under EM i 1947 og VM i 1948 – vant gullet.

To uker senere vant han europamesterskapetHamar med over ett tidspoeng på svensken Göthe Hedlund. Da VM ble avholdt i Helsingfors var Liaklev imidlertid ikke i samme form, og han endte på sjetteplass, slått med tre poeng av verdensmesteren Odd Lundberg.

I 1949 ble han norgesmester, men havnet bak Lundberg og Hjalmar Andersen på sammenlagtlistene både i EM (5. plass) og VM (8. plass). Året etter tok han sølv i EM i Helsingfors, etter igjen å ha vunnet 10 000 meteren. Andersen vant imidlertid de tre andre distansene og EM med over to poengs margin.

To etter Liaklev[rediger | rediger kilde]

Radiokommentatoren Finn «Niff» Amundsen innførte uttrykket to etter Liaklev. Uttrykket oppsto under VM allround 1947. Før den avsluttende 10 000 meteren ledet Sverre Farstad foran Lassi Parkkinen fra Finland. Parkkinen måtte slå Farstad med 22,3 sekunder i samløp på siste par for å vinne sammenlagt. Liaklev ledet 10 000 meteren før det avgjørende paret, og Parkkinen ble sammenlignet med Liaklevs passeringstider. Gjennom hele løpet lå Parkkinen omtrent to etter Liaklev. Parkkinen gikk til slutt i mål 1,2 sekunder etter Liaklev, men 23,7 sekunder foran Sverre Farstad. Parkkinen vant sammenlagt, men Liaklev beholdt distanseseieren.

Uttrykket to etter Liaklev overlevde lenge etter at Liaklev la opp i 1950.[5]

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

  • 500 m – 44,0
  • 1 000 m – 1.34,5
  • 1 500 m – 2.16,6
  • 3 000 m – 4.58,0
  • 5 000 m – 8.18,0
  • 10 000 m – 17.24,9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Medaljevinnere i Olympiske Vinterleker – Menn 1924–2010 på N-S-F.no Publisert 28. februar 2010. Besøkt 25. september 2013.
  2. ^ Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM, menn (1891–...) 1893–2013 på N-S-F.no Publisert 13. januar 2013. Besøkt 25. september 2013.
  3. ^ Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn Senior på N-S-F.no Publisert 6. januar 2013. Besøkt 25. september 2013.
  4. ^ Reidar Liaklev til minne, Skøytesport, 3. mars 2006
  5. ^ Å hoppe etter Wirkola, av Geir Helljesen, NRK.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]