Ivar Ballangrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ivar Ballangrud
Født Ivar Eriksen Ballangrud
7. mars 1904
Norge Lunner
Død 1. juni 1969 (65 år)
Sport Hurtigløp på skøyter
Klubb(er) Jevnaker IF ( –1924/25)
Oslo SK (1925/26–1927/28)
Trondhjems SK (1928/29–1929/30)
Oslo SK (1930/31)
Drammens SK (1931/32–1936/37)
Trondhjems SK (1937/38– )
Nasjonale titler Allround 1926, 1929, 1930, 1936, 1939

Ivar Eriksen Ballangrud (født 7. mars 1904Lunner, død 1. juni 1969 i Trondheim) var en norsk skøyteløper som utgjorde «Hadelandstrioen» sammen med Michael Staksrud og Hans Engnestangen, og han var medlem av Oslo Skøiteklub, Trondhjems Skøiteklub og Drammens Skøiteklub. Han blir imidlertid regnet for å være Jevnaker-gutt, og en statue av ham er satt opp på torget midt i Jevnaker sentrum.

Innhold

Karriere [rediger]

Ballangrud fikk sitt nasjonale og internasjonale gjennombrudd som langdistanseløper i 1924. Etter at en sesong ble ødelagt på grunn av reumatisme, kom han tilbake og ble verdens- og norgesmester i 1926. I VM vant han, som den første etter Oscar Mathisen og siste før Ard Schenk, alle fire distanser. Han vant sitt siste VM i 1938 og avsluttet den internasjonale karrieren med 4. plass året etter. Han forsøkte å kvalifisere seg til OL som 43-åring i 1948, men lyktes ikke.

Ballangruds store sesong var 1936, da han vant NM, EM, VM og tre OL-distanser – 500, 5 000 og 10 000 meter – pluss sølvmedalje på 1 500 meter. 500-meterseieren var omdiskutert. Tilskuere med stoppeklokke hadde langt dårligere tid for Ballangrud enn den offisielle, og pressen mente at det hadde oppstått en misforståelse mellom tidtagere og protokollfører, noe som arrangørene unnlot å rette opp av prestisjehensyn. Seieren gikk dermed til Ballangrud istedenfor Georg Krog.

Han var norsk flaggbærer i vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen.

Ivar Ballangrud vant til sammen fire verdensmesterskap, fire europamesterskap og fem norgesmesterskap, foruten fire OL-mesterskap. Han satte fire offisielle verdensrekorder, samt noen uoffisielle bestenoteringer; blant annet tangerte han Oscar Mathisens legendariske, 22 år gamle 1 500 meterrekord i 1936. I et testløp med fellesstart i forkant av OL 1932 gikk han 10 000 m på 16.46,4–31 sekund under gjeldende verdensrekord. Han detroniserte Oscar Mathisen fra toppen av Adelskalenderen i 1930, og toppet denne i syv år.

I tillegg til hurtigløp på skøyter var han aktiv i sykling og skihopping. Han var blant de første norske idrettsutøverne som konkurrerte i Sovjetunionen, men tilhørte aldri Arbeidernes Idrettsforbund. Under og etter idrettskarrieren drev han sportsbutikk; først i Drammen og senere i Trondheim.

OL-medaljer [rediger]

Personlige rekorder [rediger]

42,7 – 1.29,3 – 2.14,0 – 4.49,6 – 8.17,2 – 17.14,4

Se også [rediger]

Litteratur [rediger]

Ivar Ballangrud (1948). Veien opp til gullstolen. Aschehoug.

Eksterne lenker [rediger]