Kongens gate (Trondheim)

«Kongens gate» har flere betydninger.

Kongens gate
Kongens gate, sett fra Hospitalskirken mot Ila.
Basisdata
Navn		Kongens gate (1–110)
Land		Norge
Strøk		Midtbyen, Hospitalsløkkan, Skansen
Bydel		Midtbyen
Kommune		Trondheim
Kommunenr		5001
Navngivning		1681
Navnebakgrunn		Etter Norges konge
Tilstøtende		Kjøpmannsgata Søndre gate Apotekerveita Vår Frue gate Nordre gate Torvet Munkegata Bersvendveita Prinsens gate St. Olavs gate Drillveita Tordenskiolds gate Smedbakken Fotveita Hospitalsgata Batterigata Lillegata Voldgata Mellomila Ilevollen
Kongens gate 63°25′49″N 10°23′03″Ø
Kongens gate på Commons

Kongens gate (1–99, 2–110) er en av Trondheims hovedgater. Den ble anlagt i forbindelse med omreguleringen etter den store bybrannen i 1681 og er en av hovedaksene i den barokke byplanen som ble utformet av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Med en bredde på 60 alen strekker den seg fra bryggene i Kjøpmannsgata, over Torget og forbi Prinsens gate. Derfra fortsetter den med et smalere gateløp – den gamle landeveien vestover, Geilan – til Skansen i Ila. Traséen for Kongens gate ble bestemt av to bygninger som hadde overlevd bybrannen – Vår Frue Kirke og Rådhuset (omtalt nedenfor). Den er en viktig handelsgate og kommunikasjonsåre. De fleste av bybussrutene har stopp i Kongens gate, og Gråkallbanen følger Kongens gate på vei ut av sentrum. Gata har også mange hoteller.

Vest for Prinsens gate er Kongens gate del av fylkesvei 812.

Bygninger i Kongens gate

• Norges Bank (nå Vitensenteret) (nr. 1) ble oppført som bankens første hovedkontor på tomten der den rike kjøpmann og legatstifter Thomas Angell hadde bodd. Banken ble tegnet 1830–1831 av arkitekt Ole Peter Riis Høegh etter forarbeider av arkitekt J. C. Ræder. Bygget stod ferdig i 1833. Sitt nåværende utseende fikk bygningen ved en ombygging og modernisering i 1897 av arkitekter Johan Christensen og Lars Solberg.

• Byens gamle rådhus (nr. 2) sto ferdig i 1706, men deler av murverket skriver seg fra den tidligere «Steenhuus Gaarden», som var byens rådhus fra 1669 og ble ødelagt i bybrannen i 1681. Men i kjelleren og deler av 1. etasje finnes enda eldre murverk fra steinkirken i middelalderens franciskanerkloster, som stort sett må ha overlevd brannen i 1531. De bevarte murene etter rådhuset bidro til å bestemme traséen for Kongens gate da Cicignon regulerte byen. Byggmester J. C. Hempel laget tegningene til det gjenreiste rådhuset. Bybrannen i 1708 skadet bare tårnet. I 1870 ble rådhuset modernisert etter tegninger av arkitekt Ole F. Ebbell. Det fikk en helt ny, middelalderinspirert pussfasade, og den monumentale barokktrappen ble borte. Middelalderdelene er automatisk fredet, mens resten av bygningen ble fredet i 1984.

• Frimurerlogen Trondhjems Provincialloge (nr. 3) sto ferdig i 1900 etter tegninger av arkitektene Solberg, Guldahl, Norum og Christensen. Den danner en virkningsfull fondvegg for Søndre gate. Logen var i nesten hundre år Trondheims viktigste konsertlokale. Under krigen ble bygningen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som «Deutsches Haus».

• Trondhjems Sparebank (nr. 4) ble oppført omkring 1880 som byens første «forretningspalass» med renessansefasader av hoggen stein. Arkitekten var Adolf Schirmer. I kjelleren ligger godt bevarte ruiner av en middelalderkirke.

• Mercurgården (nr. 8 ) ble oppført omkring 1860 som kombinert børsbygning og posthus etter tegninger av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Telegrafbygningen på nabotomten (nr. 6) ble oppført på tomten etter det gamle Løveapoteket, som ble flyttet og gjenreist på Sverresborg.

• Vår Frue Kirke fra middelalderen med det høye tårnet fra 1739 er et viktig innslag i gatebildet. Den var bestemmende for utstikkingen av gateløpet i 1681, som går tvers over den gamle kirkegården på nordsiden.

• Hornemansgården (nr. 7) er et av byens store 1700-talls trepaléer og fyller et helt kvartal. Eldste del er 1. etasje i nordfløyen mot Kongens gate og halve vestfløyen mot Torget, oppført omkring 1720. I 1765 ble gården kjøpt av justisråd Henrik Horneman, eier av Reins kloster. I slutten av 1770-årene begynte han på en stor ombygging. Hele forhuset ble påbygget en etasje, og dette og uthuset østenfor kom under samme tak. Vestfløyen mot Torget ble forlenget helt ned til Presidentveita, og der fikk Horneman plass til en festsal på over 90 m². Gården sto ferdig omkring 1780. Sønnen, eidsvollsmannen Christian Hersleb Horneman, forandret fasadene med nye vinduer og portaler i klassisistisk stil omkring 1840. I 1876 ble Hornemansgården kjøpt av Trondheim kommune og tatt i bruk som politistasjon. Politiet holdt til i gården i nesten hundre år. I dag fungerer Hornemannsgården som eldresenter. Gården ble fredet i 1984.

• Svaneapoteket (nr. 14 B). Den ble oppført fra 1774 til 1777 som privatbolig for apoteker Otto Sommer, som drev Løveapoteket lenger øst i samme gate (nr. 6, gjenreist på Sverresborg). Sommers gård hadde opprinnelig midtgavl og en ekstra taketasje. Etter at hans enke døde, ble gården overtatt av apoteker Møllerop, som innredet Svaneapoteket her. Samtidig ble huset kraftig modernisert og fikk det utseendet det stort sett har beholdt. På 1960-tallet forelå det planer om å «sanere» (altså: rive) både Hornemansgården og Svaneapoteket til fordel for nye forretnings- og kontorbygg. Som en følge av disse og andre konfliktsaker vokste oppslutninga om vern av den gamle trehusbebyggelsen, og de to bygningene ble redda etter en langvarig strid. Svaneapoteket ble fredet i 1983.

• Dagens Hotell Augustin (nr. 26) ble bygd i 1914, med Morten Anker Bachke som arkitekt. I 1933 flytta Misjonshotellet inn, og bygningen fikk sin nåværende fasade ved arkitekt K. Tellefsen. Under krigen ble hotellet rekvirert av okkupasjonsmakten og tjente som lokalt hovedkvarter for Gestapo, med celler og forhørsrom i kjelleren.

• Hjorteapoteket (nr. 27) kan ha deler eldre enn bybrannen i 1681, for det har aldri vært brann på denne tomten. Eldste del var et trehus med gavl mot gaten (Geilan). Kort etter 1700 ble det påbygget vestover og fikk langsiden mot gaten, med en typisk barokkplan. Omkring 1780 ble det utvidet til begge sider og fikk sin fulle lengde. Navnet fikk gården etter apoteket som flyttet inn her i 1857.

• Hospitalet har holdt til på dette stedet siden det ble grunnlagt av erkebiskop Jon Raude i 1277. Det nåværende anlegget i mur nord for Hospitalsløkkan ble reist i 1845, etter bybrannen i 1842. Ut mot Kongens gate ligger Hospitalskirken fra 1705, landets første åttekantede kirke, og forbilde for Bakke kirke fra 1715 og mange andre åttekantkirker, de fleste i Trøndelag.

• Tukthuset (nr. 85) ble oppført i 1733 og er landet eldste institusjonsbygg, opprinnelig en kombinasjon av tvangsarbeidsanstalt og fattighus. Opprinnelig dannet anlegget en nesten lukket firkant, men deler av sidefløyene ble revet i 1971 i forbindelse med oppføring av det nye Politihuset på nabotomten. Bakre del med Tukthusets kirkerom er nå den frittstående Lagmannsrettsbygningen.

• Kongens gate nr. 87 ble tegnet av arkitekt Herman Krag og oppført i 1974 som politihus. Da politiet flyttet inn i nytt bygg på adressen Gryta 4, overtok skatteetaten bygget i Kongens gate 87. Det kalles i dag Skatteetatens hus og rommer Sør-Trøndelag fylkesskattekontor.

• Thomas Angells stuer med Fattighuset (nr. 91 A) utgjør ett stort, firefløyet anlegg. De tre bakre fløyene er Fattighuset fra 1730-årene, laftet i to etasjer med svalganger mot gården. Forhuset mot Kongens gate ble tilbygget i 1770 for testamentariske midler fra kjøpmann Thomas Angell, en «stue» for 16 personer. Byggmester Heinrich Kühnemann foresto planlegging og bygging. Det store arkoppbygget over portrommet midt på fasaden rommer kirkesalen. Anlegget ble fredet i 1927.

• Kriminalasylet (nr. 95) fra 1833 ble opprinnelig bygget som nytt slaveri i Trondheim. Bygninger huser Justismuseet.

• Skansevakten (nr. 97) ble oppført i 1837 etter tegninger av general Theodor Christian Anton Broch. Den var en vaktstue for overvåking av ferdselen gjennom Skanseporten mellom Kongens- og Dronningens bastioner i festningsanlegget Skansevollene ut mot Ilevollen, men skulle også passe på Slaveriet bakenfor, senere kjent som Kriminalasylet. Skansevakten er sammenbygget med Overgevaldigerboligen, som har underetasje av laft og overetasje av bindingsverk, med pussede fasader. Skansevakten ble fredet i 1927.

Bildegalleri

• 
  Norges Banks tidligere bygning, Kongens gate 1.
• 
  Frimurerlogen Trondhjems Provincialloge, Kongens gate 3
• 
  Prinsen Hotell ligger i Kongens gate 30, i krysset mellom Kongens gate (til venstre) og Prinsens gate.
• 
  Trehusbebyggelse, henholdsvis Kongens gate 80 (senter) og 82 (nærmest).
• 
  Tukthuset, Kongens gate 85
• 
  Thomas Angells stuer, Kongens gate 91
• 
  Kriminalasylet (Norsk rettsmuseum), Kongens gate 95

Litteratur

• Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 298–299. ISBN 978-82-573-1762-1. 
• Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 171. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker

• (en) Kongens gate, Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons