Jack Shea
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Amos «Jack» Shea (født 7. september 1910 i Lake Placid, død 17. januar 2002) var en amerikansk skøyteløper som tok to gullmedaljer på hjemmebane under OL 1932 i Lake Placid. Under åpningen av disse lekene avla Shea den olympiske eden på vegne av deltakerne.
Sheas etterkommere har fulgt opp den olympiske familietradisjonen. Sheas sønn, Jim Shea Sr., deltok i langrenn og kombinert under OL 1964 i Innsbruck, og sønnesønnen, Jim Shea Jr., tok gull i skeleton under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Jack Shea bar den olympiske fakkelen inn i Lake Placid under fakkelstafetten i forkant av OL i Salt Lake City. Shea ble dessverre drept i en bilulykke kort tid før OL, så han fikk ikke oppleve sin sønnesønn vinne olympisk gull.
[rediger] OL-medaljer
- 1932
Lake Placid - 
Gull i hurtigløp på skøyter, 500 meter - 1932 Lake Placid - Gull i hurtigløp på skøyter, 1 500 meter
1924: Charles Jewtraw 1928: Clas Thunberg/Bernt Evensen 1932: Jack Shea 1936: Ivar Ballangrud 1948: Finn Helgesen 1952: Ken Henry 1956: Jevgenij Grisjin 1960: Jevgenij Grisjin 1964: Richard McDermott 1968: Erhard Keller 1972: Erhard Keller 1976: Jevgenij Kulikov 1980: Eric Heiden 1984: Sergej Fokitsjev 1988: Uwe‑Jens Mey 1992: Uwe‑Jens Mey 1994: Aleksandr Golubev 1998: Hiroyasu Shimizu 2002: Casey FitzRandolph 2006: Joey Cheek
