Khlamys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guden Hermes med khlamys (kort reisekappe for menn), petasos (solhatt), talaria (vingesko) og kērukeion (hermesstav). Attisk rødfigur-lekyth fra ca. 480-470 f. Kr.

Khlamys, også skrevet klamys og chlamys, på gammelgresk χλαμύς, også kalt efaptis (ἐφαπτίς), var en knelang kappe for menn i det gamle Hellas. Slike kapper ble laget av et firkantet stykke, ofte grovt ulltøy, gjerne kantet med en bord og festet på den venstre skulderen med en fibula (spenne). Den korte, lette kappen ga stor bevegelsesfrihet og ble særlig båret av reisende, jegere, krigere og ryttere. Khlamys kunne bæres over en kort kjortel (khiton) eller alene som eneste plagg.

Kappen var laget av klede eller endog filt av ull og andre dyrehår. Den bar gjenrne dekorasjoner i form av kantebånd eller broderier langs kantene.[1]

Rytter med khlamys over khiton (underkjortel), høye sandalstøvler, to spyd og petasos (solhatt) hengende på ryggen. Attisk lekythos med hvit bunn, ca. 440–430 f.Kr. Rytter med khlamys over khiton (underkjortel), høye sandalstøvler, to spyd og petasos (solhatt) hengende på ryggen. Attisk lekythos med hvit bunn, ca. 440–430 f.Kr.
Rytter med khlamys over khiton (underkjortel), høye sandalstøvler, to spyd og petasos (solhatt) hengende på ryggen. Attisk lekythos med hvit bunn, ca. 440–430 f.Kr.
Guden Merkur med khlamys, skålformet petasos, caduceus (merkurstav) og pung. Romersk marmorkopi av gresk Hermes-statue.
Jacques-Louis Davids nyklassisistiske historiemaleri «Paris og Helena» fra 1788 viser Paris, prins fra Troja, og Helena, prinsesse av Sparta, fra gresk mytologi. Paris har reisekappe, frygisk lue og lyre, Helena himation over peplos. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Himation, drapert kappe båret av kvinner og menn i oldtidas Hellas

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilcox, R. Turner (1983). The mode in costume, 2. og utvidet utgave. utg.. Scribner, New York. ISBN 0684139138.