Allongeparykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den franske solkongen Ludvig den 14. iført overdådig barokkostyme 1701. 62-åringen har høy allongeparykk, kroningskappe med gylne franske liljer og hermelinpels, trange knebukser av silke og sko med høye, røde hæler, et privilegium forbeholdt kongen og vennene hans.

Allongeparykk (av det franske allonge, «forlengelse») er en type høy, krøllete parykk med midtskill og skulderlange lokker som var mote for menn i den europeiske overklassen fra omkring 1650 til 1720.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720) med rustning, trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt 1720 av Jacob Coning.

Moten med allongeparykker oppstod ved hoffet rundt den franske kongen Ludvig 13. (1601–1643) på 1630-tallet og spredte seg derfra blant herrer i aristokratiet og overklassen over hele Europa. Ludvig 13. skal ha blitt skallet allerede som 23-åring, kanskje på grunn av syfilis. Da sønnen Ludvig 14. (1638–1715) begynte med svart allongeparykk 1672 slo moten med lange parykker for alvor gjennom i Europa.[1]

Tidligere hadde en båret eget langt hår, men løshår gjorde det mulig med enda mer imponerende frisyrer, og parykkene ble et typisk utslag av høybarokkens overdådige formuttrykk. Allongeparykkene ble avløst av mindre pudderparykker på 1700-tallet. Disse parykkene var fortsatt krøllete, men kortere, oftest hvitpudret og ble i rokokkomoten utstyrt med sløyfe, tøypose eller hårpisk i nakken.

Varianter av gråhvite allongeparykker var lenge en del av embetsdrakten til dommere i flere land innen det britiske Commonwealth. Slike parykker blir fortsatt båret sammen med svarte kapper av dommerne og skrankeadvokater i engelske rettssaler.

Se også[rediger | rediger kilde]

referanser[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori: Allonge wigs – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.