Kjell Arild Pollestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjell Arild Pollestad

Kjell Arild Pollestad O.P. (født 27. mai 1949 i kommune på Jæren) er en norsk forfatter, teolog og filolog, og er tidligere[1] pater (prest) i Den katolske kirke i Norge.

Bakgrunn

Pollestad har studert russisk og teologi ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.theol. i 1977. Han er kjent for sin store språkbegavelse og filologiske kunnskaper, og behersker en lang rekke språk flytende.

I 1975 konverterte han til Den katolske kirke og sluttet seg til Dominikanerordenen. Pollestad ble presteviet i Oslo i 1980. Ut over sin tjeneste for Dominikanerordenen, var pater Pollestad også i flere år sogneprest i Den katolske menighet i Tønsberg.

Forfatterskap

Slik pater Hallvard Rieber-Mohn i sin tid ble en popularisator for katolsk kultur, trosliv og tankegods for det store publikum i Norge, fulgte pater Pollestad i sin lærers og venns fotspor. Med essays og kåserier, ofte med et muntert tilsnitt i tillegg til det tankevekkende poeng, har han vunnet en stor leserskare, og med vennskapsforbindelser som strekker seg langt inn i kulturradikale kretser på den ene side, og tradisjonelt dypt lutherske kretser på den annen. Dette uttalt liberale image har gjort Pollestad omstridt i deler av Den katolske kirke i Norge.

Som katolsk forfatter følger han den epistulariske tradisjon, idet han i kåserende bøker skriver poengterte brev og betraktninger om store og små tema, gjerne hentet fra eget liv, uten forkynnende tone, men med det religiøse aspekt som en selvsagt understrøm. I andre bøker finner leseren rene monografier over landskap og kulturer som har interessert forfatteren, som Min islandsferd (1986), og 17. mai i Samarkand (1988), mens atter andre nærmer seg det bekjennende og religiøse, som Paven i Rom (1989) og Bernadette (2006). Han har også gjendiktet et utvalg av den greske dikter Konstantinos P. Kavafis til norsk.

Som forkynner, forfatter, foredragsholder og reiseleder, samt som én av tre programledere i NRKs dokumentarserie Tre muntre herrer i Roma (sammen med Thomas Thiis-Evensen og Jan E. Hansen) har pater Pollestad antagelig funnet frem til et større, allment publikum enn noen annen norsk, katolsk geistlig etter reformasjonen.

Anklager om overgrep

Pollestad trakk seg fra sin stilling etter påstander om at han skal ha begått «misbruk av voldelig og seksuell art» mot en yngre mann. Pollestad selv har imøtegått påstanden.[2][3] Høsten 2011 søkte om Pollestad om laisering, og om å bli løst fra ordensløftet.[4]

Annet

Kjell Arild Pollestad er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Bibliografi

  • Lofottorsk på nonnebord, essays (1984)
  • Min islandsferd (1986)
  • Skål for Norge (1987)
  • 17. mai i Samarkand (1988)
  • Paven i Rom (1989)
  • Veien til Rom – hvordan jeg ble katolikk (1990)
  • Maten er halve føda (1991)
  • Humørpiller. Muntre epistler i utvalg (1992)
  • Pater Hilarion (1993)
  • Parabol (1996)
  • Therese (1997)
  • Veier overalt (1998)
  • Livet er bedre enn sitt rykte (1999)
  • Kirkeliv i nord før Svartedauden (2001)
  • Gjendiktning, utvalg og forord ved Kjell Arild Pollestad av lyrikeren Konstantinos P. Kavafis: Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet (2002)
  • Gleden er gratis (2002)
  • Samtaler med Horats – dagbok 2000–2004 (2004)
  • Peters svar: kristendom for dannede hedninger og lunkne kristne (2007)
  • På feil klode? – Dagbok 2004-2008 (2008)

Referanser

  1. ^ Kari Tone Sperstad og Lars Molteberg Glomnes (13. april 2010). «Pater Pollestad er den påståtte overgriperen». VG. Besøkt 26. juli 2012. 
  2. ^ Kjell Arild Pollestad (12. april 2010). «Noen ord til oppklaring». Aftenposten. Besøkt 26. juli 2012. 
  3. ^ Jørgen M. Gilbrant (7. september 2011). «Svarer på voldtektsanklagene med karakterdrap». Dagbladet. Besøkt 26. juli 2012. 
  4. ^ «Kjell Arild Pollestad». Den katolske kirke i Norge. 4. oktober 2011. Besøkt 26. juli 2012. 


Forrige mottaker:
 Vigdis Hjorth 
Vinner av Cappelenprisen
delt med Hans-Wilhelm Steinfeld

Neste mottaker:
 Paal-Helge Haugen