Margrete Skulesdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Margrete Skulesdatter (gammelnorsk Margrét Skúladóttir) (født 1208, død 1270) var datter av Ragnhild Jonsdatter og den mektige hertug Skule Bårdsson (11891240), halvbror av kong Inge Bårdsson (11501217), og hun ble gift med kong Håkon Håkonsson (12171263) som en fredsallianse mellom hertugen og kongen.

Margrete Skulesdatter tilhørte den mektige Rein-ætten som datter av hertug Skule. Moren vet vi mindre om, hun het kanskje Ragnhild og foreldrene ble gift sannsynligvis året før Margrete ble født. Hun ble født på ReinRissa i Sør-Trøndelag hvor hun også døde 62 år senere.

Gift med kongen[rediger | rediger kilde]

Kort før Kong Inge Bårdssons død den 23. april 1217 ble Skule Bårdsson gjort til hirdstyrer og fikk jarlsnavn av broren. Skule tok arven etter broren og gjorde deretter krav på Norges krone, men ble overrasket av at birkebeinerne fikk presset igjennom at Håkon Håkonsson var eneberettiget til tronen, noe som ble bekreftet på riksmøtet i Bergen i 1223. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sunnmøre, og skulle bli kongens formynder, men han ble stadig skjøvet til side. For en mann med Skules ambisjoner ble det vanskelig og forholdet mellom ham og kongen ble stadig mer uforsonelig.

I 1225 ble det bestemt, som vanlig var i de fleste europeiske land, at kongen og jarlen skulle fredsforsones og allieres gjennom et giftemål. Håkon Håkonsson ble gift med Skules datter, den 17 år gamle Margrete Skulesdatter.

Far og svigersønn[rediger | rediger kilde]

I 1237 ga Håkon Skule hertugnavn og en tredjedelen av landets inntekter. Skule tok likevel kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot svigersønnen Håkon. Han dro med sin hær sydover, men i Oslo led han nederlag i et slag mot kongshæren. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brann, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.

Margretes barn[rediger | rediger kilde]

  1. Olav Håkonsson, (12271230), prinsen dør 3 år gammel i Bergen.
  2. Håkon Håkonsson, «den unge», (11. november 123230. april 1257) ble i 1251 gift med Rikitsa Birgersdatter av Folkungaætten i Sverige.
  3. Kristina Håkonsdatter, også kjent som «Kristina av Tunsberg», (12341262) ble, som moren, gift som en del av politisk allianse med spanske Felipe Fernandez, prins av Castilla, men hun dør kort tid etter, 28 år gammel, og blir begravd i Spania. Graven ble gjenfunnet i 1958.
  4. Magnus Håkonsson (1. mai 12389. mai 1280), gift med Ingeborg Eriksdatter (12441287), som blir konge under navnet Magnus Lagabøte.

Margaretas ektemann, kong Håkon Håkonsson, «den gamle», dør den 16. desember 1263 i KirkwallOrknøyene, som da var en del av Norgesveldet, etter en mislykket krig mot Skottland. Dronning Margrete skulle komme til overleve sin mann med 7 år og opplevde å se sønnen Magnus Lagabøte skape et styre basert på fred etter at den uforsonelige borgerkrigen som hadde plaget landet endte med farens død i 1240.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Kristin Sverresdatter 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Rikitsa Birgersdatter