Eufemia av Rügen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eufemia av Rügen (ca. 1280 — 1312) var Norges dronning fra høsten 1299 til sin død 1. mai 1312. Hun er særlig kjent som mesén for Eufemiavisene — tre ridderromaner hun tok initiativ til å få oversatt til svenske parrimede vers i heholdsvis 1303, 1308 og 1312.

Eufemia var datter av fyrst Vitzlav II av Rügen (ca. 1240-1302) og Agnes av Braunschweig-Luneburg. Eufemia vokste opp i en søskenflokk på åtte: fire jenter og fire gutter. Eufemia var en av de yngste (kanskje den yngste).

I norsk historieskriving, med tradisjoner tilbake til Peter Andreas Munch, har det vært en seiglivet oppfatning at Eufemia er datter av grev Günther av Rupping (og Vitzlavs barnebarn). Hun har dermed vært omtalt som grevedatter, Eufemia av Ruppin og Eufemia av Rupping og Arnstein. Kilder fra Rügen forteller imidlertid at Eufemia var fyrst Vitzlav IIs datter. I Vitzlav IIs testamente som han undertegnet i Oslo 27. desember 1302 er to store sølvboller testamentert til «fru dronning av Norge, min kjære datter».

Eufemias giftermål med daværende hertug Håkon Magnusson ble avtalt på et møte i Stralsund høsten 1298. Sendebud for kong Erik Magnusson og hertug Håkon hentet Eufemia i Straslsund og førte henne sjøveien til Oslo våren 1299. Hun brakte med seg biblioteket sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. For øvrig fulgte det med Eufemia en medgift på 3000 mark brent sølv etter kølnsk vekt, som Håkon senere brukte til å gjøre strategiske landinnvesteringer.

Eufemia ble ektet til hertug Håkon Magnusson i Mariakirken i Oslo i 1299, i følge islandske annaler i mai 1299. I morgengave fikk hun jordegodset og øya Bygdøy og en fast inntekt på 1200 mark.

I november 1299 ble Håkon og Eufemia kronet til konge og dronning over Norgesveldet. De ble etter alt å dømme kronet i Oslo, en handling som gjorde byen viktigere i rikssammenheng.[1]

Én eller to døtre?[rediger | rediger kilde]

Ingebjørg[rediger | rediger kilde]

Eufemia og Håkon fikk datteren Ingebjørg i 1301, parets eneste ektefødte barn. Julen 1302 ble det feiret festermål mellom den ett år gamle kongsdatteren Ingebjørg og den tjue år gamle kongsønnen hertug Erik av Södermanland. Til stede var Eufemias far Vitzlav, Eufemias søster Sofia, hertugens bror kong Birger Magnusson av Sverige, greve Jacob Nielsen av Halland, og mange flere.

Ingebjørg ble en mektig kvinne i Sverige såvel som i Norge. Hun ser også ut til å ha videreført sine foreldres interesse for utbredelse av kultur og litteratur. Hun kan ha vært den Ingeborg som tok initiativtivet til å få oversatt deler av Kongsspeilet til latin, noe Bengt R. Jonsson nevner i den posthumt utkomne utredningen Erikskrönikans diktare (2010). Jonsson peker i samme utredning på Ingebjørg som initiativtaker til Erikskrøniken — krøniken som omtaler miljøet i Oslo omrking 1300 i til dels detaljerte ordelag.

Agnes?[rediger | rediger kilde]

Historikeren Per Holck har framsatt en teori om at Eufemia hadde en eldre datter. I Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 fortelles det om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne — en kvinne som senere ble gitt til kongen av Norge. Krøniken forteller videre at det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig. Den ene var uløyet (vngelogin) og ble gitt til en fyrste av Sverige.

Den svekne kvinnen som rimkrøniken forteller om, er høyst sannsynlig Eufemia. Eufemias datter Ingebjørg, som var ektefødt, ble gift med en svensk «fyrste», hertug Erik av Södermannland. Men hva med den andre datteren, som ikke var uløyet? I et gavebrev kong Håkon utstedte 9. januar 1312 omtales «Agnæis dottor váre». Var dette Eufemias datter fra tidligere som Håkon i så fall har adoptert? Holck påpeker at Agnes ikke var noe etablert navn i Norge på på 1300-tallet, men et svært vanlig navn der Eufemia kom fra. Mor til Eufemia og mor til Eufemias mulige tidligere forlovede, Nicolaus, het begge Agnes. «Agnæis dottor váre» ble gift «fyrstelig», med ridder Havtore Jonsson, sønn av baron Jon Ivarsson Raud.[2]

Dronning Eufemias gate[rediger | rediger kilde]

Eufemias tilknytning til middelalderbyen Oslo er bakgrunnen for at gateløpet mellom Middelalderbyen og Kvadraturen — Bjørvikas hovedgate — bærer navnet Dronning Eufemias gate.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De ble sannsynligvis kronet i Oslo, men Trondheim kan ikke helt utelukkes, jamfør Hege Roaldset: Rikshovedstaden Oslo, 2002
  2. ^ Per Holck: «Eufemias hærkomst og familie», Eufemia — Oslos middelalderdronning, Oslo 2012

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Isabella Bruce 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Blanka av Namur