Liste over elver i Oppland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette er ei liste over elver i Oppland.

Elver og vassdrag i Oppland[rediger | rediger kilde]

Opplands dominerende elv er Gudbrandsdalslågen, som renner gjennom fylket fra Lesjaskogsvatnet i nord til Mjøsa i sør. Sammen med de store sideelvene Gausa, Vinstra, Sjoa og Otta har Lågen et nedbørfelt som omfatter rundt halvparten av fylket. Otta alene er Opplands nest største elv, og den har ved samløpet med Lågen større vannføring enn hovedelva. Foruten Lågen renner også flere mindre elver til Mjøsa, hvorav de største er Hunnselva og Lenaelva på vestsida og Mesna på østsida av innsjøen.

De sørvestlige delene av fylket drenerer til Drammensvassdraget, hvor to av hovedgrenene ligger i Oppland. Randselva renner ut fra Randsfjorden, som har sitt hovedtilløp i elvene Etna og Dokka som munner ut lengst nord i Randsfjorden. Vest for dette vassdraget ligger Begna, hovedelva i Valdres. De to elvene løper sammen ved Hønefoss i Buskerud.

I fylkets ytterkanter ligger de øverste delene av en rekke vassdrag som renner inn i nabofylkene. Til Hedmark i øst renner Glåmas sideelver Åsta, Imsa, Atna og Folla. Elvene Driva, Eira (Aura) og Rauma, som alle munner ut i Møre og Romsdal, har alle en betydelig del av sine nedbørfelt innenfor Opplands grense mot nord. Lengst vest i fylket renner mange korte men vannrike elver til Sunnmøre og Sogn og Fjordane. Den største av disse er Tyins utløpselv Tya, som starter akkurat ved fylkesgrensa. Aller lengst sør i Oppland ligger også øvre del av vassdragene i Oslomarka.

Liste over elver[rediger | rediger kilde]

Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over 1,00 m³/s.

Lista omfatter kun elver som helt eller delvis ligger i Oppland.

Elver som renner til Vorma og Mjøsa[rediger | rediger kilde]

Hunnselva i Gjøvik, en av Mjøsas mange tilløpselver.
Mesna i Lillehammer

Gudbrandsdalslågen[rediger | rediger kilde]

Lågendeltaet ved Lillehammer
Lågen ved Hundorp
Samløpet mellom Lågen og Otta. Otta er elva som kommer inn fra øvre billedkant.
Gausa[rediger | rediger kilde]
Vinstra[rediger | rediger kilde]
Demning i Vinstra ved Olstappen
Sjoa[rediger | rediger kilde]
Utsikt mot Gjende og øvre del av Sjoa
Elven Muru renner ut i Gjende ved Memurubu.
Otta[rediger | rediger kilde]
Finna
Ved Pollfossen i Otta

Elver i Drammensvassdraget[rediger | rediger kilde]

Begna[rediger | rediger kilde]

Begna ved Smedlund.
Aurdøla.
Åbjøra / Tisleia[rediger | rediger kilde]
Tisleia ved Gamle Ormhamar bru
Neselvi[rediger | rediger kilde]

Randselva[rediger | rediger kilde]

Etna[rediger | rediger kilde]
Elva Etna litt nord for helleristningene ved Møllerstufossen
Dokka[rediger | rediger kilde]

Elver som renner til Hedmark[rediger | rediger kilde]

Elver som renner til Vestlandet[rediger | rediger kilde]

I Drivavassdraget:

I Auravassdraget:

Rauma:

Rauma ved Stuguflåtbrua i Lesja

I Tafjordvassdraget:

I Strynevassdraget:

I Fortunvassdraget:

I Årdalsvassdraget:

I Lærdalsvassdraget:

Elver i Oslomarka[rediger | rediger kilde]

I Nordmarksvassdraget:

Hakadalselva:

Leira:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]