Benjamin Thompson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Grev Rumford)
Gå til: navigasjon, søk
Benjamin Thompson.

Sir Benjamin Thompson, Grev Rumford (tysk: Reichsgraf von Rumford; født 26. mars 1753, død 21. august 1814), var en angloamerikansk fysiker og oppfinner. Hans bestridelser av etablert fysikkteori ble en viktig del av det 19. århundres revolusjon i termodynamikk.

Tidlig liv i USA[rediger | rediger kilde]

Thompson ble født i landlige Woburn i Massachussetts, hans bardomshjem er idag et museum. Skolegangen ved landsskolen var hovedsakelig det han fikk av utdanning, men han spaserte av og til til Cambridge med den eldre Loammi Baldwin for å følge Professor John Winthrops forelesninger ved Harvard College. Da han var 13 år ble han læregutten til John Appleton, en kjøpmann i Salem, ikke langt unna der han bodde. Thompson utmerket seg i handel, og ble samtidig påvirket av mange av de velutdannede menneskene han omgikk seg med, og fattet en interesse i naturvitenskap. Mens han i 1769 restituerte seg i Woburn etter en skade, ledet Thompson en del eksperimenter vedrørende varmes natur, og begynte å drøfte dem med blant annet Loammi Baldwin. Senere det året jobbet han i noen måneder for en forretningsdrivende i Boston, og ble uten hell læregutt hos en doktor i Woburn.

Thompsons framtidsutsikter var uklare i 1772, men de forandret seg brått det året. Han møtte, sjarmerte og giftet seg med en rik arving med gode forbindelser, flyttet til Portsmouth, New Hampshire, og gjennom sin kones påvirkning på guvernøren, ble han major for en milits i New Hampshire.

Da USAs uavhengighetskrig begynte, var Thompson en velhavende mann, holdt til i New England, og hadde viktige forbindelser med den britiske regjeringa. Han allierte seg med britene, og var aktiv i rekrutteringa av lojalister til å bekjempe patriotene. Dette ga han naturligvis en del fiendskap i det populære partiet, og en mobb angrep huset hans. Han forlot kona si for alltid, og flyktet over til britene. Der ble han tatt imot med åpne armer, og delte viktig informasjon om de amerikanske styrkene. Han ble etterhvert en rådgiver for både General Gage og Lord Germain. Mens han jobbet med de britiske styrkene, gjorde han en rekke eksperimenter med krutt. Resultatene ble applaudert da de ble publisert i 1781 i naturvitenskapsjournalen Philosophical Transactions utgitt av Royal Society, og han var allerede en anerkjent fysiker da han flyttet til London etter krigen.

Tiden i Bayern[rediger | rediger kilde]

I 1785 flyttet han til Bayern og ble en adjutant for kurfyrsten Karl Theodor. Han tilbrakte elleve år i Bayern, hvor han omorganiserte hæren og etablerte arbeidsanstalter for de fattige. Under arbeidet oppfant han Rumford-suppen, en næringsrik suppe for fattige, og etablerte kultiveringen av poteten i Bayern.

Eksperimenter med varme[rediger | rediger kilde]

Benjamin Thompsons eksperimenter med skyts og eksplosiver førte til en interesse for varme. Han oppfant en metode å måle faste stoffers spesifikke varmekapasitet på, men ble skuffet over at Johannes Wilcke hadde prioritet.

Det neste Thompson gikk løs på, var ulike stoffers evne til å varmeisolere, blant annet eksperimenterte han med pels, ull og fjær. Han fant ut at isoleringsegenskapene til disse naturlige stoffene hang sammen med at de hindret konveksjon av luft. Deretter trakk han den noe uvørene og ukorrekte slutningen at luft, og faktisk alle gasser, var perfekte ikke-ledere av varme.[1][2] Videre så han på dette som bevis for at Gud finnes, og kjempet for at guddommelig forsyn hadde ordna pels for dyrene på en slik måte at de skulle ha det komfortabelt. Basert på dette arbeidet lagde han matretten Baked Alaska i 1804.

I 1797 utvidet han påstanden om ikke-ledende egenskaper til å gjelde væsker.[3] Ideen førte til massive protester fra etablert vitenskap, med John Dalton[4] og John Leslie[5] i spissen. Mer nøyaktige måleinstrumenter måtte til for å bevise Thompsons teori. Igjen ser det ut til at han hadde latt seg påvirke av sin tro[6], og det virker som han ville gi vann en helt spesiell privilegert status i styringen av menneskelig liv.[7]

Hans viktigste vitenskapelige arbeid fant nok sted i München, og omhandlet varmes natur, som han kjempet for i An Experimental Enquiry Concerning the Source of the Heat which is Excited by Friction (1798). Hans teori bestred den daværende teorien om varmestoff, og beveget seg mot bevegelse som kilden til varme. Selv om dette arbeidet ikke ble så vel mottatt, ble det senere viktig i etableringen av lover om bevaring av energi senere i det 19. århundre.

Oppfinnelser[rediger | rediger kilde]

Thompson var en aktiv oppfinner, og utviklet forbedringer for skorstein og peiser, dobbeltkokeren, en kjøkkenserie, og en kaffekanne til å lage snusmalt kaffe. Rumford-peisen er betraktet som en svært varmesparende måte å varme et rom på. Metoder å beholde varmen på er et stadig tilbakevendende motivi hans oppfinnelser. Han blir også kreditert for oppfinnelsen av superundertøyet.[8] Han var også sosialt aktiv som grunnlegger av Münchens Englischer Garten i 1789. Han var populær blant damene.

Senere i livet[rediger | rediger kilde]

Etter 1799 holdt han til i Frankrike og England. Sammen med Sir Joseph Banks etablerte han i 1799 Storbritannias Royal Institution. De to valgte Sir Humphry Davy som den første foreleseren. Thompson skjenket en legatsum til Royal Society og American Academy of Arts and Sciences, og donerte et professorat ved Harvard University.

I 1804 giftet han seg med Marie-Anne Lavoisier, enken etter den fremragende franske kjemikeren Antoine Lavoisier, ettersom hans amerikanske kone hadde dødd siden emigrasjonen hans. Senere forlot de hverandre, men Thompson slo seg ned i Paris og fortsatte arbeidet sitt fram til sin død.

Heder[rediger | rediger kilde]

Statue av Thompson utenfor biblioteket i hjembyen hans, Woburn, Massachusetts. (En kopi av originalen i München.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rumford (1786) "New experiments upon heat" Philosophical Transactions of the Royal Society side.273
  2. ^ Rumford (1792) "Experiments upon heat" Philosophical Transactions of the Royal Society side.48
  3. ^ Rumford (1797) "On the propagation of heat in fluids" Nicholson's Journal 1 pp298-341
  4. ^ Cardwell (1971) p.99
  5. ^ Leslie, John (1804). An Experimental Enquiry into the Nature and Propagation of Heat. London. 
  6. ^ Rumford (1804) "An enquiry concerning the nature of heat and the mode of its communication" Philosophical Transactions of the Royal Society p.77
  7. ^ Cardwell (1971) p.102
  8. ^ Professor Michael Fowler ved Universitetet i Virginia, forelesningsreferat: [1], og Have I Got News For You, først sendt 16. desember 2005 på BBC1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bradley, D.; Count Rumford, Van Nostran, 1967, OCLC 469035
  • Brown, G.I.; Count Rumford: The Extraordinary Life of a Scientific Genius – Scientist, Soldier, Statesman, Spy, Sutton Publishing, 2001, ISBN 0-262-02138-2
  • Brown, S.C.; Benjamin Thompson, Count Rumford, Cambridge USA, MIT Press, 1981, ISBN 0-262-02138-2
  • Cardwell, D.S.L.; From Watt to Clausius: The Rise of Thermodynamics in the Early Industrial Age, London, Heinemann, 1971, ISBN 0-435-54150-1, side 95-107
  • Larsen, E.; An American in Europe: The life of Benjamin Thompson, Count Rumford , Rider, 1953, OCLC 862595
  • Orton, V.; The Forgotten Art of Building a Good Fireplace: The Story of Sir Benjamin Thompson, Count Rumford, an American Genius & His Principles of Fireplace Design Which Have Remained Unchanged for 174 Years, Alan C. Hood and Company Inc, 2000, ISBN 0-911469-17-6
  • Sparrow, W.J.; Knight of the White Eagle: A biography of Sir Benjamin Thompson, Count Rumford, 1753-1814 , Hutchinson, 1964, OCLC 378699

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]