Kurfyrstedømmet Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kurfürstentum Bayern
Kurfyrstedømmet Bayern
Vasall

 

1623 – 1806 Flag of Bavaria (striped).svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Bayern
Bayern på et kart over Det tysk-romerske riket i 1648
Hovedstad München
Styreform Monarki
Kurfyrste
 - 1623-1651 Maximilian I
 - 1679-1726 Maximilian II Emanuel
 - 1726-1745 Karl Albert
 - 1745-1777 Maximilian III Josef
 - 1777-1799 Karl Teodor
 - 1799-1805 Maximilian IV Josef
Historisk periode Tidlig moderne Europa
 - Opphøyet til kurfyrstedømme 1623
 - Freden i Westfalen 1648
 - Satt under keiserlig bannlysing 1706
 - Bannlysingen opphevd 1714
 - Personalunion med
    Pfalz

1777
 - Opphøyd til kongedømme 1806

Kurfyrstedømmet Bayern (tysk Kurfürstentum Bayern) var et selvstendig kurfyrstedømme i Det tysk-romerske riket fra 1623 til 1806, da det ble etterfulgt av kongedømmet Bayern.

Wittelsbach-dynastiet som styrte Bayern var den yngre greinen av familien som også styrte Kurpfalz. Overhodet i den eldre greina var en av sju kurfyrster i Det tysk-romerske riket i følge den gyldne bullen av 1356, men Bayern var ekskludert fra kurfyrste-verdighet. I 1621 ble kurfyrsten Fredrik V satt under keiserlig bannlysing for sin rolle i Det bøhmiske opprøret mot keiser Ferdinand II og kurfyrste-verdighet og territoriet til Øvre Pfalz ble gitt til det lojale søskenbarnet hans, hertug Maximilian I av Bayern. Selv om Freden i Westfalen ville skape en ny kurfyrstetittel for sønnen til Fredrik V var det etterkommerene etter Maximilian som hadde den originale kurfyrste-verdigheten, med unntak av en kort periode under den spanske arvefølgekrigen, fram til linjen hans døde ut i 1777. De to slektene ble da slått sammen i en personalunion fram til slutten av Det tysk-romerske riket. I 1805, etter freden i Pressburg, opphøyde den daværende kurfyrsten Maximilian Josef, seg selv til konge av Bayern og Det tysk-romerske riket ble avskaffet året etter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]