Rumpetroll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rumpetroll eller amfibielarver er overgangsformen eller stadiet mellom egg og voksen hos amfibier. Utrykket brukes mest om frosker og padder, men også salamandere har rumpetroll, skjønt disse likner mer på de voksne dyrene. Rumpetrollene er et larvestadie, tilsvarende yngel hos fisk.

[rediger] Bygning og levevis

Rumpetroll lever i vann og puster med gjeller og spiser mikroskopiske alger. Rumpetroll av salamandere er, som de voksne, rovdyr. De spiser små krepsdyr og insektlarver.

Rumpetroll har like etter klekking fra egget, en hale som er lengre en kroppen. De mangler andre lemmer, som bein. De kan ligne litt på en fisk, men har ytre gjeller som sitter som to fjæraktige dusker på hver side av hodet. Hos haleøse padder vil etterhvert bakben og forben vokse ut og halen skrumper inn og forsvinner helt. Salamanderrumpetroll er lengre enn froskers, og har synlige anlegg til forbein fra de klekkes. Halen tilbakedannes ikke, og det mest synlige tegnet på at rumpetrollstadiet hos salamandere er over at at gjellene forsvinner.

Hos noen salamanderarter gjennmgår dyrene ikke metamorfose, og forblir rumpetroll hele livet. Dette fenomenet kalles pedomorfose, og er kjent blandt annet fra den meksikanske axolotlen.

[rediger] Fra rumpetroll til frosk

Etter gjennomført larvestadie vil rumpetrollet gjennomgå en metamorfose til det voksne dyret. Selve metamorfosen hos amfibier varierer sterkt. Hos ormepadder og salamandere er metamorfosen i første rekke et spørsmål om å gå over fra å puste med gjeller til å puste med lunger. Omleggingen av kroppen dreier seg hovedsakelig om endring av proposjoner, og har ikke samme dramatiske dyptgripende effekter som hos haleløse padder. I tillegg til at de anlegger lemmer, vil rumpetroll hos padde- og froksearter bytte kosthold fra alger til smådyr, og gå over fra en lang, spiralformet tarm for å fordøye planter til en kort kjøttetertarm. Halen blir absorbert og brukt som «byggemateriale» til omleggingen av kroppen.