Rumpetroll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
10 dager gamle rumpetroll.

Rumpetroll, eller amfibielarver, er overgangsformen, eller stadiet mellom egg og voksen, hos amfibier. Uttrykket brukes mest om frosker og padder, men også salamandere har rumpetroll, skjønt disse likner mer på de voksne dyrene. Rumpetrollene er et larvestadium, tilsvarende yngel hos fisk.

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Rumpetroll av småsalamander, Triturus vulgaris

Rumpetroll lever i vann og puster med ytre gjeller. Springpadders rumpetroll spiser mikroskopiske alger, mens rumpetroll av salamandere er rovdyr, slik som de voksne. De spiser små krepsdyr og insektlarver.

Rumpetroll har, like etter klekking fra egget, en hale som er lengre enn kroppen. De mangler andre lemmer, som bein. De kan ligne litt på en fisk, og har ytre gjeller som sitter som to fjæraktige dusker på hver side av hodet. Hos de fleste fiskegrupper er gjellene skjult bak et gjellelokk, men hos lungefisk og bikirer har ynglene ytre gjeller, slik som hos amfibier.[1] Hos haleløse padder vil etter hvert bakben og forben vokse ut, og halen skrumper inn og forsvinner helt. Salamandernes rumpetroll er lengre enn froskenes, og har synlige anlegg til forbein fra de klekkes. Halen tilbakedannes ikke, og det mest synlige tegnet på at rumpetrollstadiet hos salamandere er over er at gjellene forsvinner.[2]

Hos noen salamanderarter gjennomgår dyrene ikke metamorfose, og forblir rumpetroll hele livet. Dette fenomenet kalles pedomorfose, og er kjent blant annet fra den meksikanske axolotlen.

Fra rumpetroll til frosk[rediger | rediger kilde]

Metamorfose hos padde Bufo bufo.

Etter gjennomført larvestadie vil rumpetrollet gjennomgå en metamorfose til det voksne dyret. Selve metamorfosen hos amfibier varierer sterkt. Hos ormepadder og salamandere er metamorfosen i første rekke et spørsmål om å gå over fra å puste med gjeller til å puste med lunger.

Omlegging av blodløpet[rediger | rediger kilde]

Sirkulasjonssystemet hos rumpetroll har en tilsvarende arkitektur som den man finner hos fisk, der aorta fører blod fra hjertet framover mot halsen for så å greine opp i en serie buer som følger gjellene fra buksiden og opp til ruggsiden, der de igjen samles til en sentral arterie. Noen av disse buene tilbakedannes, men et par blir halspulsåre hos det voksne dyret, et par blir aorta-buer, de bakerste går over til å bli lungepulsårer.[1]

Omlegging av mage og tarm[rediger | rediger kilde]

Omleggingen av kroppen dreier seg hovedsakelig om endring av proporsjoner, og har ikke samme dramatiske dyptgripende effekter som hos haleløse padder. I tillegg til at de anlegger lemmer, vil rumpetroll hos padde- og froskearter bytte kosthold fra alger til smådyr, og gå over fra en lang, spiralformet tarm for å fordøye planter til en kort kjøttetertarm. Halen blir absorbert og brukt som «byggemateriale» til omleggingen av kroppen.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X
  2. ^ a b Trueb, William E. Duellman, Linda Trueb ; illustrated by Linda (1994). Biology of amphibians. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 080184780X. 


Commons Commons: Tadpole – bilder, video eller lyd