Glassvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glassvinger
Ospeglassvinge (Sesia apiformis) i parring
Ospeglassvinge (Sesia apiformis) i parring
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sesiidae
Norsk(e) navn: Glassvinger
Hører til: Sesioidea, Ditrysia, Heteroneura, Neolepidoptera, Coelolepida, Glossata, sommerfugler, holometabole insekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 1 360 i verden
13 i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene borer i ved eller i røttene på urter
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Glassvinger (Sesiidae) er en gruppe sommerfugler som har et utseende som minner sterkt om stikkevepser1veps. Dette er et eksempel på Batesisk mimikry eller vernelikhet, der de "harmløse" sommerfuglene unngår å blir spist av fugler fordi de ligner insekter som stikker. Veldig mange av glassvingene har vitenskaplige navn som slutter på "-formis", dette betyr nærmest "ligner på" og viser til deres vernelikhet med andre insekter. Glassvingene har, som navnet sier, som oftest glassklare vinger uten skjell, men noen kan ha en del skjell langs kantene og ved vingeroten. Larvene borer i levende eller død ved, eller i rotstokker.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (vingespenn ca. 10 – 50 mm) sommerfugler som gjerne ligner sterkt på veps. Vingene er ganske smale og vanligvis glassklare i alle fall i midten. Kroppen er mer eller mindre tett hårete og farget i rødt/gult og svart. Hodet er tett hårkledt. Noen har velutviklet sugesnabel, hos andre er denne redusert. Antennene er middels lange og ganske kraftige, vanligvis trådformede hos hunnene og mer eller mindre kam- eller fjærformede hos hannene. Ytterst har de ofte en liten krok. Framvingene er ganske lange og smale, vanligvis med skjell bare ved roten og langs kantene. Årenettet trer tydelig fram. Bakvingene er noe kortere og bredere enn forvingene, også vanligvis nesten skjellfrie, med tydelige lengdeårer. Bakkroppen er lang og sylindrisk, tett hårete, vanligvis med gule eller røde tverrbånd. Det siste bakkroppsleddet har ofte kraftige hårtufser. Beina er kraftige, tett hårkledte, og ligner dermed på beina hos bier og veps.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever inne i planter, enten (de fleste artene) borer de i ved eller mellom barken og veden på busker og trær, eller så lever de i røtter og rotstokker på ulike slags urter. De bruker ofte flere år på utviklingen før de forpupper seg. Når puppen er klar til å klekkes, kryper den ut til en åpning i larvegangen. Oftest klekker den der i hullet og man kan etterpå finne det tomme puppeskinnet halvveis hengende ut fra et hull i treet. De voksne sommerfuglene flyr vanligvis om dagen og besøker av og til blomster, men det er likevel vanskelig å finne dem da de flyr meget lokalt over forholdsvis kort tid. Derfor er det gjort forholdsvis få funn av de fleste glassvinge-artene, det er likevel grunn til å tro at noen av dem kan være ganske vanlige. Den beste måten å registrere dem på er å lokke dem til feller agnet med feromoner, som tiltrekker hannene. Man kan også finne spor etter larvenes ganger i vertsplantene.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Pühringer, F. 2006. Sesiidae – Clearwing moths – Glasflügler (Lepidoptera: Sesiidae). [1]
  • Nettsiden Svenska fjärilar, med bilder og biologisk informasjon: [2]
  • Nettressursen Norske sommerfugler, med faktaark for de norske artene: [3].