Anthony Blunt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anthony Blunt
Født26. sep. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bournemouth
Død26. mars 1983[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
London[5]
BeskjeftigelseKunsthistoriker, universitetslærer, spion, kurator Rediger på Wikidata
Embete
  • Surveyor of the Queen's Pictures (1945–1972) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Marlborough College
FarArthur Stanley Vaughan Blunt[5][6]
MorHilda Violet Master[5][6]
SøskenWilfrid Jasper Walter Blunt[6]
Christopher Evelyn Blunt[6]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtPutney Vale Cemetery
Medlem avCambridge Five
Travellers Club
Accademia delle Arti del Disegno
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Kommandørridder av Royal Victorian Order
Fellow of the British Academy

Anthony Frederick Blunt (født 26. september 1907 i Bournemouth i England, død 26. mars 1983 i London) var en britisk kunsthistoriker som ble avslørt som spion for Sovjetunionen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anthony Blunt var den tredje og yngste sønn av den anglikanske prest Revd. (Arthur) Stanley Vaughan Blunt (1870–1929) og hans hustru Hilda Violet (1880–1969), datter av Henry Master som var i embedsverket i Madras i Britisk India. Han var bror av forfatteren Wilfrid Jasper Walter Blunt og av numismatikeren Christopher Evelyn Blunt, og grandnevø til dikteren Wilfrid Scawen Blunt. Han var også i slekt med Queen Elizabeth the Queen Mother og med Sir Oswald Ernald Mosley (1896–1980) 6th Baronet, leder av British Union of Fascists.

Blunts far ble tilknyttet den britiske Paris-ambassades kapell og tok med seg familien slik at Anthony tilbragte mange år av oppveksten i den franske hovedstad. Der ble han kunstinteressert, og lærte seg fransk.[7]

Han ble utdannet ved Marlborough College[8] der han var samtidig med Louis MacNeice (hvis ufullendte selvbiografi The Strings Are False har mange referanser til Blunt), John Betjeman og Graham Shepard.

Karrieren, spionasjen[rediger | rediger kilde]

Anthony Blunt studerte på Trinity College ved Universitetet i Cambridge, og det var der han ble medlem av den sovjetiske spionringen Cambridge Five. Ved den tyske invasjonen av Polen, vervet Blunt seg til den britiske hæren i 1939. Han var utstasjonert i Frankrike frem til de britiske styrkene ble evakuert fra Dunkerque i mai 1940 som følge av slaget om Dunkerque hvor de britiske styrkene ble omringet av tyskerne.

Samme år ble Blunt rekruttert til den britiske sikkerhetstjenesten MI5. Under verdenskrigen oppnådde Blunt rang som major. Etter at de britiske spionene Guy Burgess og Donald Maclean hadde stukket av til Moskva i mai 1951, ble Blunt mistenkt for å være sovjetisk spion. Blunt og Guy Burgess hadde vært nære venner siden de studerte sammen ved Universitetet i Cambridge. Blunt ble avhørt av MI5 ved flere anledninger på begynnelsen av 1950-tallet, men han innrømmet ingenting i disse avhørene.

Blunt kom med en tilståelse om sitt virke som sovjetisk spion i april 1964. Til gjengjeld for hans tilståelse ble han gitt full immunitet fra rettsforfølgelse.[9] Etter den andre verdenskrig begynte Blunt som professor i kunsthistorie ved Universitetet i London, direktør ved Courtauld instituttet for kunst og dessuten det britiske hoffs kunsthistoriker.

Blunt ble i 1956 utnevnt til kommandørridder (KCVO) av Royal Victorian Order, ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

I 1979 ble det offentliggjort at Blunt hadde vært medlem av Cambridge Five; en gruppe spioner som arbeidet for Sovjetunionen fra 1930-tallet og fram til tidlig på 1950-tallet. Han ble da fratatt sitt ordensmedlemskap og adelskap.

Blunt døde av et hjerteinfarkt i sitt eget hjem i London i mars 1983, 75 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anthony-Blunt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118512110, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79180, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Who's Who[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Carter, Miranda (2001). Anthony Blunt: His Lives. London: Macmillan. ISBN 9780330367660. 
  8. ^ Hinde, Thomas (1992). Paths of Progress: A History of Marlborough College. London: James & James. ISBN 9780907383338. 
  9. ^ Burns, John F.: «Memoirs of British Spy Offer No Apology», The New York Times 23. juli 2009