Kvotering
Kvotering benyttes for å indikere at man må gi en gruppe ekstra fordeler i forhold til andre grupper for å få en sammensetning av personer innen en yrkesgruppe, organisasjon, geografisk område, etc som man ønsker. Relevante identiter for kvotering kan f.eks. være kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, religion eller geografisk tilhørighet.
Kjønnskvotering [rediger]
Kjønnskvotering er en betegnelse på en metode hvor man gir et av kjønnene en ekstra fordel ved for eksempel ansettelser fordi man ønsker en bestemt fordeling mellom menn og kvinner. Dette brukes spesielt i yrker som tradisjonelt har vært velding mannsdominerte eller kvinnedominerte. I norsk politikk er et svært sterkt fokus på kjønnskvotering i minimal grad speilet i lignende tiltak for andre tradisjonelt underrepresenterte grupper. Radikal kjønnskvotering er ulovlig i Norge etter at EFTA-domstolen dømte Norge for kjønnsdiskriminering i 2003 i en prinsipiell sak initiert av Dag Øistein Endsjø om øremerking av vitenskapelige stillinger bare for det ene kjønn.[1]
I Norge er det lov til å kvotere inn kvinner om de er underrepresentert. "Likestillingsloven" gir dog ikke den samme muligheten til å kvotere inn menn; per i dag er det kun mulig innen omsorgsyrker.[2]
Etnisk kvotering [rediger]
Etnisk kvotering brukes for å få en bedre sammensetning av personer med forskjellige etniske bakgrunner i en gruppe. Dette er også kjent under begrepet affirmative action.
