Kvinnegruppa Ottar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fanen til Kvinnegruppa Ottar

Kvinnegruppa Ottar er en norsk radikalfeministisk og venstreradikal organisasjon. Kvinnegruppa Ottar har tatt til orde for at feminismen må bli mer militant og oppfattes som den mest radikale av kvinneorganisasjonene i Norge.[1][2] Ottar beskriver seg som en partipolitisk uavhengig kvinneorganisasjon. Organisasjonen kaller sin feminisme for «brøytebilfeminisme», i det de mener de går foran og brøyter vei for andre. Gruppen ble stiftet i 1991, som en utbrytergruppe fra Kvinnefronten. Den har navn etter den sosialistiske agitatoren Elise Ottesen-Jensen, kalt «Ottar». Mesteparten av forrige århundre arbeidet hun for retten til prevensjon og abort.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kvinnegruppa Ottar ble dannet i 1991 av 17 tidligere aktivister i Kvinnefronten etter flere års strid i Kvinnefronten om den politiske retningen, herunder synet på porno, og er dermed en utbrytergruppe med opphav i Kvinnefronten.[3] Kvinnefrontens historie går tilbake til 1972, og organisasjonen ble i Lund-kommisjonens rapport beskrevet som en frontorganisasjon for Arbeidernes kommunistparti (AKP (m-l)) som var «dirigert/kontrollert av ml-bevegelsen». Utover på 1980-tallet forsøkte Kvinnefronten å bli kvitt «AKP-stempelet» og begynte å distansere seg fra AKP.[4] Den saken som direkte førte til splittelsen av organisasjonen og opprettelsen av Kvinnegruppa Ottar var pornoutstillingen som noen medlemmer av Kvinnefronten arrangerte i 1989. Kvinnegruppa Ottar er partipolitisk uavhengig, men mange av medlemmene var også medlemmer av AKP frem til partiet ble nedlagt.[5]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Ottar har grupper i Oslo, Stavanger og Bergen, samt enkeltmedlemmer over hele landet og i Sverige og Danmark. Høyeste organ er et landsmøte som møtes minst hvert annet år.

Mellom landsmøtene ledes organisasjonen av et landsstyre som blant annet gir ut magasinet Ottar og er ansvarlig for nettstedet. Landsstyret består for tida[når?] av Asta Håland og Randi Mobæk fra Rogaland, Ane Stø, Hanne Størset og Leikny Øgrim fra Oslo. Ane Stø ble valgt til leder på landsmøtet i 2009.

Ottar er åpen for alle kvinner som slutter seg til organisasjonens hovedstandpunkter. Støttemedlemskap er åpent for både kvinner og menn.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ottar har vært særlig aktiv i motstanden mot pornografi og prostitusjon, og har spesielt drevet kampanje mot prostitusjonstjenester. Etter innføringen av sexkjøpsloven i 2008 har organisasjonen rettet fokus mot blant annet stripping. Høsten 2011 leverte gruppen i Oslo over 300 underskrifter i et innbyggerinitiativ[6] om å stenge strippeklubbene i Oslo. Forslaget ble nedstemt.

I 2011 feiret organisasjonen at de var 20 år. Det feiret de blant annet ved å invitere Henning Mankell på et møte på litteraturhuset for å snakke om Elise Ottesen Jensen.[7] De inviterte også den amerikanske professoren, feministen og anti-pornoaktivisten Gail Dines til et åpent møte om pornokulturen[8]

Ane Stø fra organisasjonen uttalte i 2006 at Ottar ønsker at feminismen i Norge bør bli mer militant.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sandra Lillebø (21. august 2008). «Ottar blir mer militante». Klassekampen. Besøkt 1. november 2011. 
  2. ^ Ingvill Henmo (15. januar 2000). «Dølheim og Barcleys digitale tagging». Kunstnett Norge. Besøkt 1. november 2011. «Av de mer ytterliggående var den antipornografiske Kvinnegruppen Ottar.» 
  3. ^ Bakgrunn og historie
  4. ^ Omtale av Kvinnefronten i Lund-kommisjonens rapport
  5. ^ http://home.online.no/~maeroe/akp06.html
  6. ^ «Innbyggerinitiativet: Oslo strippefri by!». Kvinnegruppa Ottar. 24. august 2011. Besøkt 1. november 2011. 
  7. ^ «Åpent møte med Henning Mankell». Kvinnegruppa Ottar. 18. juni 2011. Besøkt 1. november 2011. 
  8. ^ «Åpent møte med Gail Dines». Kvinnegruppa Ottar. 17. juni 2011. Besøkt 1. november 2011. 
  9. ^ Ottar blir mer militante. Klassekampen 21. august 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]