Kjønnslemlestelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring. For å lese om mannlig omskjæring, se mannlig omskjæring.
Kjønnsorganet hos en kvinne som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring av type 1 og 2: Klitorishetta (forhuden) og de små (indre) kjønnsleppene (labia minora) er fjernet. Selve klitoristappen er ikke berørt.

Kvinnelig omskjæring er en samlebetegnelse på ulike former for kjønnslemlestelse, som innebærer ødeleggende inngrep på de kvinnelige kjønnsorganene. Praksisen er kulturelt betinget, og foregår tradisjonelt i 30 land, først og fremst i Afrika. I Somalia blir 98 % av jentene kjønnslemlestet. En av grunnene er å kontrollere jentenes sekusalitet. Skikken har spredt seg til vestlige land hos flyktninger og innvandrere fra områder der kvinnelig omskjæring er vanlig.

engelsk kalles kvinnelig omskjæring gjerne female genital cutting eller female genital mutilation, ofte forkortet til FGC eller FGM.

Innhold

[rediger] Typer av kjønnslemmlestelse

Typer av kjønnslemlestelse ifølge Verdens helseorganisasjon. Den øverste tegningen viser urørt anatomi, der 1 er klitorishetta, 2 klitoris, 3 de små kjønnsleppene og 4 vaginalåpninga.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer fire typer av kjønnslemlestelse.

[rediger] 1. Klitoridotomi

Klitoridotomi er fjerning eller splitting av klitorishetten.

[rediger] 2. Klitoridektomi (klitorisamputasjon)

Klitoridektomi eller klitorisamputasjon er fjerning av deler eller hele klitoris, samt av og til fjerning av indre kjønnslepper.

[rediger] 3. Infibulasjon (sammensying)

Infibulasjon er langt alvorligere enn type 1 og 2 og omfatter fjerning av klitoris og sammensying av vulva med unntak av et hull på størrelse med en blyant, hvor menstruasjonsblod og urin kan passere. Denne typen omskjæring må gjøres om flere ganger i løpet av livet. Når kvinnen gifter seg så må hullet gjøres større, slik at samleie kan utføres, når barn skal fødes så må hele prosedyren omgjøres slik at barnet kan passere.

Det er som regel kvinnene som utfører operasjonen, ofte på nyfødte, men også på jenter opp mot tiårsalderen.

[rediger] 4. Andre typer

Type 4-omskjæring er en kollektiv omtale av de resterende typene for omskjæring. Disse omfatter å stikke klitoris med en nål, brenning eller arring av genitalene, så vel som riving av vagina. Disse typer ritualer er ofte funnet blant isolerte etniske grupper så vel som i kombinasjon med de andre typene.

[rediger] Utbredelse

Den omtrentelige utbredelsen av kjønnslemlestelse, på engelsk kalt female genital mutilation (FGM), i Afrika. Mørkere farge antyder at større andel av den kvinnelige delen av befolkninga er lemlestet. I Somalia blir 98 % av jentene kjønnslemlestet, i Gambia omkring 80 %. Kilde: Afrol News
Kjønnlemlestelse er mest utbredt i Afrika, i land markert med rødt på kartet.

Type 1 og 2 står for 80 prosent av all kjønnlemlestelse, og type 3 for 15 prosent. Type 3 er mest vanlig på Afrikas Horn og i det sørlige Egypt. Infibulasjon er vanlig i Somalia, Sudan, Eritrea og visse deler av Nord-Nigeria og Mali. I første halvdel av 1900-tallet ble kjønnslemlestelse av type 1 også praktisert i enkelte vestlige land.

[rediger] Religion

Kvinnelig omskjæring følges flere steder i Afrika, og det har også ofte vært en tradisjonell praksis i lokale religioner. På noen av de stedene det er utbredt, har det vært fulgt både innen jødedommen, kristendommen og islam.

[rediger] Helsemessige følger

Kvinnelig kjønnslemlestelse er et inngrep som kan være meget smertefullt og som kan resultere i blodtap, sjokk og skader, og siden gi varige mén og smerter. Selve inngrepet kan gi kraftige blødninger som i verste fall kan være dødelig, og det kan medføre infeksjoner og stivkrampe. Noen følger av det å være omskåret kan være smerter i skrittet på grunn av mye arrvev, infeksjoner i urinveien, kroniske infeksjoner som kan gjøre kvinnen ufruktbar, og underlivssmerter generelt. Det kan føre til vanskeligheter med urinering og menstruasjon. Kjønnslemlestelse kan dessuten resultere i at kvinnen får komplikasjoner ved svangerskap og fødsel.

[rediger] Lovverk

Det første vestlige landet som innførte et spesifikt lovverk for kjønnslemlestelse, var Sverige i 1982. I Norge er omskjæring av kvinner forbudt i henhold til loven om forbud mot kjønnslemlestelse fra 1995. Strafferammen for dette er åtte års fengsel. Medvirkning straffes på samme måte. Loven rammer også inngrep som utføres i utlandet av personer bosatt i Norge, se straffeloven § 12 nr 3 bokstav h. På tross av lovforbud i europeiske land, prøves saker om kjønnslemlestelse sjelden eller aldri for retten. Det eneste europeiske landet som i større grad straffeforfølger kjønnslemlestelse er Frankrike.[1]

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Hege Storhaug (2006) Men størst av alt er friheten, s. 108 – Kagge forlag. ISBN 82-489-0655-8.

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok