Ekte spinnere

Ekte spinnere
	Eikespinner, Lasiocampa quercus, hunn
	Nomenklatur
	Lasiocampidae; Harris, 1841
	Populærnavn
	ekte spinnere,; egentlige spinnere
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Ekte spinnere
	Økologi
Antall arter:	2200, 39 i Europa, 14 i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene på planter
Utbredelse:	alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
	Inndelt i
	Chondrosteginae; Chionopsychinae; Lasiocampinae; Macromphalinae; Poecilocampinae;

Ekte spinnere (Lasiocampidae) er en gruppe av store og kraftige, hårete sommerfugler som utgjør mesteparten av overfamilien Lasiocampoidea. Det er stor forskjell i utseende mellom kjønnene, hunnene er vanligvis betydelig større, tyngre og blekere på farge enn hannene. Larvene er tett kledt med hår som ofte kan forårsake kløe. De voksne sommerfuglene har vanligvis tilbakedannet sugesnabel og tar ikke næring til seg.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store, kraftige (vingespenn opptil 90 mm for de nordiske artene), tett hårete sommerfugler, vanligvis grå-, brun- eller rødaktige. Hannene har foprholdsvis lange, fjærformede antenner. Kroppen er kort og tykk, særlig hos hunnene, hodet er nokså lite. Fasettøynene er ofte hårete. Sugesnabelen er mer eller mindre redusert, men labialpalpene er ofte kraftige, gjern fremstrakte som et "nebb" foran hodet. Antennene er bredt fjærformede og ganske lange hos hannene, smalt fjærformede eller kamtannede og ganske korte hos hunnene. Vingene er vanligvis store og brede, men hunnene til enkelte ikke-europeiske arter hatr reduserte vinger. Hver vinge har gjerne et lyst, bølget tverrbånd og en liten, lys flekk, ellers vanligvis ikke påfallende mønstre. Forvingene er trekantede, ofte med markerte, spissvinklede framhjørner, bakvingene er avrundede og ganske små. Beina er korte og kraftige. Larvene er lange og sylindriske, tett kledt med fine, oppstående hår, ofte med lange hår i tillegg.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever på en lang rekke forskjellige busker, trær og urter, og mange av artene kan utnytte en rekke forskjellige vertsplanter. En del av artenes larver lever selskapelig, opptil flere hundre sammen, særlig når de er unge. En tett masse av larver kledt med irriterende hår virker trolig avskrekkende på de fleste potensielle rovdyr, selv om de ofte er sterkt utsatt for angrep fra parasittiske fluer og veps. Larvene overvintrer og tidlig på våren kan man finne dem høyt oppe i vegetasjonen der de sitter og soler seg for å heve kroppstemperaturen slik at de kan være i aktivitet. Den tette hårkledningen er en effektiv isolasjon og larven kan fort oppnå en kroppstemperatur 15–20 °C over lufttemperaturen. De utvokste larvene spinner seg inn i en oval kokong av silke. Denne er ganske tett og kompakt, men har gjerne et luftehull for å gi puppen mulighet til å puste. For noen arter kan puppen ligge over flere år før den klekkes. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg og lever bare kort tid. Hunnene sitter gjerne stille og sender ut feromoner, som hannene med sine meget følsomme antenner kan oppdage når de ennå er langt borte fra hunnen. Hannene patruljerer gjerne over terrenget i en meget rask, brå flukt. Noen, slik som hannene til eikespinneren (Lasiocampa quercus) flyr om dagen, de fleste hannene og alle hunnene om natten.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Gruppen Ditrysia
        Gruppen Apoditrysia
        Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
        Overfamilien Lasiocampoidea
        Familien Ekte spinnere, Lasiocampidae
        Underfamilien Poecilocampinae
        Slekten Poecilocampa Stephens, 1828 – 5 arter, den palearktiske sone
        Høstspinner, Poecilocampa populi (Linnaeus, 1758) – over hele landet, flyr senhøstes
        
        Poecilocampa alpina (Frey & Wullschlegel, 1874) – fjellene i Mellom-Europa
        
        Slekten Trichiura Stephens, 1828 – 7 arter, den palearktiske sone
        Hagtornspinner, Trichiura crataegi (Linnaeus, 1758) – over hele landet
        
        Trichiura castiliana Spuler, 1908 – Sør-Frankrike og Spania
        
        Trichiura ilicis (Rambur, 1866) – Frankrike, Den iberiske halvøy
        
        Trichiura mirzayani Ebert, 1971 – Sentral-Asia
        
        Trichiura verenae Witt, 1981 – Balkan
        
        Underfamilien Lasiocampinae
        Slekten Eriogaster – 15 arter
        Bjørkespinner, Eriogaster lanestris (Linnaeus, 1758) – spredte funn fra Sør-Norge. Har trolig gått mye tilbake.
        
        Eriogaster catax (Linnaeus, 1758) – Mellom-Europa
        
        Dvergbjørkspinner, Eriogaster arbusculae Freyer, 1849 – i fjellet, ganske vanlig på dvergbjørk men de voksne flyr i snøsmeltingen så man ser dem sjelden
        
        Eriogaster rimicola (Denis & Schiffermüller, 1775) – Mellom-Europa
        
        Eriogaster henkei (Staudinger, 1879) – sørlige Russland
        
        Eriogaster neogena (Fischer de Waldheim, 1824) – sørlige og østlige Russland
        
        Slekten Malacosoma – 15 – 20 arter
        Okergul ringspinner, Malacosoma neustria (Linnaeus, 1758) – Østlandet, Sørlandet
        
        Båndringspinner, Malacosoma castrensis (Linnaeus, 1758) – Østlandet, Sørlandet
        
        Malacosoma alpicolum Staudinger, 1870 – Alpene, Den iberiske halvøy
        
        Malacosoma franconicum (Denis & Schiffermüller, 1775) – Mellom- og Sør-Europa
        
        Malacosoma laurae Lajonquiére, 1977 – Spania
        
        Slekten Lasiocampa – 15 arter, gamle verden
        Kløverspinner, Lasiocampa trifolii (Denis & Schiffermüller, 1775) – Østlandet, Sørlandet, ikke vanlig
        
        Lasiocampa eversmanni (Eversmann, 1843) – Sørøst-Europa
        
        Lasiocampa serrula Guenée, 1858 – Spania
        
        Lasiocampa grandis Rogenhofer, 1891 – Balkan
        
        Eikespinner, Lasiocampa quercus (Linnaeus, 1758) – nord til Nordland, vanlig på lynghei
        
        Lasiocampa terreni Herrich-Schäffer, 1847 – Kypros
        
        Slekten Macrothylacia – to arter
        Bringebærspinner, Macrothylacia rubi (Linnaeus, 1758) – til Hordaland
        
        Macrothylacia diagramma (Meade-Waldo, 1905) – sørlige Den iberiske halvøy, Marokko
        
        Slekten Dendrolimus – 10 arter
        Furuspinner, Dendrolimus pini (Linnaeus, 1758) – Sør-Norge, på furu
        
        Dendrolimus superans (Butler, 1877) – fra Ural og østover
        
        Slekten Pachypasa Walker, 1855
        Pachypasa limosa (de Villiers, 1827) – Frankrike, Den iberiske halvøy
        
        Pachypasa otus (Drury, 1773) – Balkan, Italia
        
        Slekten Streblote Hübner, 1820
        Streblote panda Hübner, 1820 – Den iberiske halvøy
        
        Slekten Euthrix – 25 -30 arter, de fleste i tropisk Asia
        Grasspinner, Euthrix potatoria (Linnaeus, 1758) – Sørlandet og Østlandet, ser ut til å være i ekspansjon
        
        Euthrix albomaculata (Bremer, 1861) – østlige del av den palearktiske sone
        
        Slekten Cosmotriche Hübner, 1820
        Taigaspinner, Cosmotriche lobulina (Denis & Schiffermüller, 1775) – spredt til Sør-Trøndelag
        
        Slekten Chilena
        Chilena sordida (Erschoff, 1874) – Russland
        
        Slekten Psilogaster
        Psilogaster loti (Ochsenheimer, 1810) – Frankrike, Den iberiske halvøy
        
        Slekten Phyllodesma Hübner, 1820 – 19 arter
        Rødbrun bladspinner, Phyllodesma ilicifolia (Linnaeus, 1758) – Østlandet, Sørlandet
        
        Phyllodesma tremulifolium (Hübner, 1810) – Sørvest-Europa
        
        Phyllodesma kermesifolium Lajonquire, 1960 – Sørvest-Europa
        
        Phyllodesma suberifolium (Duponchel, 1842) – Sørvest-Europa
        
        Phyllodesma japonicum (Leech, 1889) – fra Baltikum østover
        
        Slekten Gastropacha Ochsenheimer, 1810 – 17 – 20 arter
        Eikebladspinner, Gastropacha quercifolia (Linnaeus, 1758) – eneste norske funn fra Grimstad, 1917
        
        Gastropacha populifolia (Esper, 1782) – funnet i Danmark og Finland, ikke i Norge
        
        Gastropacha tsingtauica Grünberg, 1911 – Kina
        
        Slekten Odonestis – 10 arter
        Plommespinner, Odonestis pruni (Linnaeus, 1758) – ikke i Norge, har nylig dukket opp i Finland
        
        Underfamilien Chondrosteginae Aurivillius, 1927 – finnes i Europa, men ikke i nord
        Slekten Chondrostega Lederer, 1858 – Nord-Afrika og middelhavsområdet. i Europa:
        Chondrostega pastrana Lederer, 1858 – Kypros
        
        Chondrostega vandalicica (Milliére, 1865) – Spania
        
        Slekten Chondrostegoides – det sørlige Afrika
        Chondrostegoides capensis Aurivillius, 1905
        
        Chondrostegoides jamaka Zolotuhin, 2007 – Sør-Afrika
        
        Chondrostegoides magna Zolotuhin, 2007 – Sør-Afrika
        
        Chondrostegoides nobilorum Zolotuhin, 2007 – Sør-Afrika
        
        Chondrostegoides ruficornis Aurivillius, 1921
        
        Underfamilien Chionopsychinae – ikke i Europa
        Slekten Chionopsyche
        Chionopsyche grisea Aurivillius, 1914
        
        Chionopsyche montana Aurivillius, 1908
        
        Underfamilien Macromphalinae – ikke i Europa
        Slekten Artace – 30 arter
        
        Slekten Euglyphis – ca. 390 arter
        
        Slekten Macromphalia – 22 arter
        
        Slekten Nesara – 35 arter
        
        Slekten Titya
        
        Slekten Tolype – 115 arter

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Carter, D. (1994). Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0
Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Ekte spinnere i Encyclopedia of Life
(en) Ekte spinnere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ekte spinnere hos Artsdatabanken
(sv) Ekte spinnere hos Dyntaxa
(en) Ekte spinnere hos Fauna Europaea
(en) Ekte spinnere hos ITIS
(en) Ekte spinnere hos NCBI
(en) Kategori:Lasiocampidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lasiocampidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Norges sommerfugler
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.