Bjørkespinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjørkespinner
bjørkespinner, larve
bjørkespinner, larve
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eriogaster lanestris
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: bjørkespinner
Hører til: Lasiocampinae,
egentlige spinnere,
sommerfugler
Habitat: varme, tørre, buskrike marker
Utbredelse: Europa, nordlige Asia

Bjørkespinner (Eriogaster lanestris) er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Hos denne arten legger man mest merke til larvene, som lever selskapelig i store silkespinn. Bjørkespinneren har gått sterkt tilbake de siste årene og har forsvunnet fra mange områder.

Bjørkespinner-larver på silkespinn

Utseende[rediger | rediger kilde]

Em middelsstor (vingespenn 29 – 45 mm), tettbygd, brun spinner. Vingene er ganske små sammenlignet med kroppen, sparsomt skjellkledte og delvis gjennomsiktige. Antennene er kraftige og fjærformede hos hannen, tynne og kamformede hos hunnen. Hos begge kjønn er bakkroppen tykk og sylindrisk, og ender i en hårdusk. Hos hunnen er disse hårene tette og ullaktige (analull). Forvingen er trekantet, brun, med et lyst tverrbånd ca. 2/3 ut i vingen. Den har en rund, lys flekk litt innenfor dette båndet og en lys flekk ved roten. Bakvingen er litt blekere enn forvingen, med et uklart, lyst tverrbånd omtrent midtveis ute. Larven er svart, på ryggsiden av hvert kroppsledd har den et par puter av tette, brunrøde hår. Disse putene er vanligvis kantet med gulhvitt. I tillegg er den sparsomt kledt med lange, lyse, oppstående hår. Larven forpupper seg i en tett, hard, oval, brun kokong.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i Norge helst på bjørk (Betula spp.), men kan også forekomme på mange andre busker og løvtrær. Larvene lever selskapelig og spinner store, hvite telt av silke som kan være synlige på lang avstand. De veksler mellom å sitte på teltet og sole seg, og å krype ut for å spise. De legger ut et spor av silke fra teltet til greinene de spiser på, og følger dette når de skal hjem. Når larvene er nesten utvokste, skiller de lag og fullfører utviklingen enkeltvis. De spinner seg inn i en kokong og kan ligge over i denne flere år før den voksne spinneren klekkes. Dette skjer i mars – mai, ofte ganske tidlig. De voksne spinnerne kan ikke ta næring til seg, flyr bare for å parre seg og legge egg, og lever bare en kort tid. Hunnen legger 200 – 350 egg samlet i en tett spiral rundt en kvist, og dekker dem deretter med analullen fra bakkroppsspissen. Den dør like etter at den er ferdig med dette og kanofte finnes død like ved eggsamlingen. Disse eggsamlingene er ca. 5 cm lange og ullhårete, og er ganske lette å se før trærnes blader springer ut.

En art i tilbakegang[rediger | rediger kilde]

Bjørkespinneren var tidligere vidtutbredt og nokså vanlig, og store masseforekomster har blitt registrert flere ganger. Det ser ut til at den har gått sterkt tilbake i de siste ti-årene, og den finnes i Norge i dag trolig bare på Østlandet. Tidligere hadde den blant annet bestander i Rogaland fram til slutten av 1980-tallet. Den ser også ut til å ha gått sterkt tilbake i resten av Europa.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Bjørkespinneren finnes spredt over det meste av Mellom- og Nord-Europa, østover gjennom Russland til Stillehavet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [2]