Furuspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Furuspinner
furuspinner
Nomenklatur
Dendrolimus pini
Linnaeus, 1758
Populærnavn
furuspinner
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieEkte spinnere
UnderfamilieLasiocampinae
Økologi
Habitat: på land, larver på furu
Utbredelse: i Norge nord til Nordland
Europa
Asia.

Furuspinner (Dendrolimus pini (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen ekte spinnere (Lasiocampidae).

Furuspinneren er vanlig i furuskog over hele det sydlige Norge, på Sørlandet og Østlandet, nordover inn i Hedmark. I resten av landet er den sjeldnere og er bare funnet i Hordaland og ytre Nord-Trøndelag. Den finnes i Nord-Afrika, Europa og Asia. Men den mangler på De britiske øyer.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Furuspinneren har grå eller brungrå forvinger, de fleste er mest brunlige. Den har ett rustbrunt tverrbånd med hvite render tvers over vingen, og en liten, hvit, halvmåneformet flekk, omtrent en tredel fra vingeroten. Bakvingene er ensfarget rustbrune eller gråbrune. Hunnen er ofte litt større og lysere enn hannen. Vingspennet er vanligvis mellom 52-90 millimeter, hannen er minst.

Larven varierer mellom askegrå til rødbrun farge, og har lange hår. Den har noen mørke partier på ryggen og lysere striper langs sidene. To blå nakkeflekker bak hodet er et sikkert kjennetegn.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Furuspinneren har en 2-årig livssyklus i Norden, men utviklingstiden går over 3 kalenderår. I sydlige deler av Europa, hvor det er varmere er utviklingen bare ett-årig.

Furuspinneren er nattaktiv og flyr i juli og august, i furuskog eller blandingsskog med furu. Hunnen legger egg på bark av furugreiner eller på furunålene, enkeltvis eller i små grupper. Hun kan legge omtrent 200 egg. Etter 2-3 uker klekker eggene og larvene søker til furubaret og spiser furunålene.

Larvene overvintrer to ganger. Overvintringen skjer på bakken under mose.

Larvene spiser og vokser til lengden på dagen har enn viss lengde, en nedre grense. Larvene er nå omtrent 15-30 millimeter lange. De firer seg ned til bakken i en spinntråd. Der kryper de ned i skogbunnen, under mose eller lignende, og overvintrer. Kulden gjør at kroppsaktiviteten blir nedsatt og larvene befinner seg i en hviletilstand (diapause). De livner ikke til før daglengden øker og temperaturen stiger.

Til våren kryper de opp langs furustammen. I løpet av den andre sommeren vokser larvene mye, men i Norden rekker de ikke å bli ferdig utvokst. Larvenes lengde er øket til 50-60 millimeter. Når daglengden om høsten når en viss nedre grense søker larven til et sted under treet for overvintring i skogbunnen.

Etter den siste overvintringen, den tredje sommeren, kryper larvene opp i furutreet igjen og spiser litt. De forpupper seg i en stor brun kokong utenpå barken i en sprekk eller lengre ute på en grein. Furuspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.

Limring, felle av klister for å bekjempe larver av blant annet furuspinneren. Fra Polen

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Normalt er furuspinneren temmelig fåtallig. Masseangrep av furuspinner forekommer ikke ofte i Norge, men enkelte år kan den opptre i store mengder. Den har hatt masseutbrudd i Elverum og distriktene omkring med neste hundreårs mellomrom. (1812-16 og 1902-1904).

Masseangrepet i 1902-1904 ble bekjempet med limringer, plassert rundt trestammen. Hvert tre ble påmontert en 40-50 millimeter bred limring tidlig om våren. Da larvene krøp opp langs stammen etter overvintringen ble de sittende fast på limringen og døde. 20-30 000 dekar skog ble behandlet, og i 1903 bestilte Hedmark skogselskap 200 tonn «larvelim» fra Tyskland. På hvert tre var det gjennomsnittlig 200 larver i limet, men det var enkelte tre med omtrent 2 000 døde larver.

Et furuspinnerangrep ville idag trolig bli bekjempet med insekticider eller patogener spredt fra luften.

Årsakene til furuspinnerens masseutbrudd er ukjent. Men det kan tyde på at masseangrep kommer etter varme og tørre sommere.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]