Obadja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Obadja er den fjerde av de såkalte små profeter både i Det Gamle Testamentet og i Tanakh. Boka er den korteste boka i Det gamle testamente og utgjør kun 21 vers. Temaet for boka er en domsprofeti over Edom. I noen norske oversettelser brukes navnet «Obadias», som er den greske formen av navnet.

Budskapet[rediger | rediger kilde]

Boka er skrevet kort tid etter en fiendtlig erobring av Jerusalem. Ved denne erobringen benyttet edomittene anledningen til å berike seg selv ved å plyndre jødiske hjem. Dessuten ble jødiske flyktninger tatt til fange og overlevert til fienden. Boka er et anklageskrift mot Edom for dette og er skrevet i en meget dramatisk tone.

Som en straff for edomittenes handlinger under denne erobringen, profeterer Obadja at Gud vil utslette Edom som nasjon. Videre profeterte Obadja at jødene en dag skal få lov å vende tilbake til Jerusalem.

Profeten[rediger | rediger kilde]

Vi vet svært lite om Obadja som person. Boka gir ingen opplysninger om hans familiebakgrunn eller bosted. Navnet betyr «Herrens tjener» og var et mye brukt navn i Bibelen. Hvorvidt profeten Obadja er en av de som omtales andre steder i Bibelen med samme navn er dog lite trolig. Josefus hevdet imidlertid at Obadja var kong Akabs slottshøvding.[1] Talmud hevdet at Obadja var en edomittisk proselytt.[2] Men begge disse to siste opplysningene anses som lite trolig av mange forskere.[3] Kunnskapen om Obadjas person forblir dermed i stor grad usikker.

Datering av boka[rediger | rediger kilde]

Man vet ikke med sikkerhet når Obadja levde. Man kjenner til to erobringer av Jerusalem som kan passe med profetiens innhold. Dette kan hjelpe til med å tidfeste boka.

Den første erobringen skjedde ved arabere og filistere under Kong Jorams regjeringstid ca. 850 f.Kr. Hvis denne dateringen er korrekt, er Obadja den eldste av de profetiske bøkene i Det gamle testamente. Imidlertid er det et mindretall av forskere som støtter denne tidlige datering av boka.[4]

Den andre erobringen som kan passe med bokas innhold, skjedde ved babylonerne i 587 f.Kr. Bokas innhold har mange likhetstrekk med profeten Jeremia sine domsord over Edom.[5] Dette brukes ofte som argument for at det er den samme hendelse som beskrives av de to profetene. Boka er i så fall forfattet en gang på 500-tallet f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jamfør 1. Kongebok kapittel 18
  2. ^ «The Babylonian Talmud, Boston: The Talmud Society», side 376, Oversatt av Michael L. Rodkinson
  3. ^ Illustrert Bibelleksikon, Bind 1, side 89, Studiebibelen AS, Ski 1990
  4. ^ Illustrert Bibelleksikon, Bind 1, side 90
  5. ^ Profeten Jeremia 49, 7-22

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]