Molosser

Molosser er betegnelsen på en gruppe hunder med tung og massiv kroppsbygning. Andre ord for molosser er mastiff og dogge, selv om begrepet molosser favner et videre begrep rasemessig. Selve ordet molosser stammer trolig fra det nordvestre hjørnet av Hellas, der det tidligere eksisterte et land eller område som som ble kalt Molossia.

Opprinnelse

Molossere er en gruppe hunder som det er vanskelig å definere klart. En utbredt teori er at benevnelsen stammer fra molossifolket, et stammefolk som opprinnelig holdt til i Epirus i det nordvestre hjørnet av det gamle Hellas (som også inkluderer et område som i dag tilhører Albania). Molosserhunder ble tradisjonelt avlet fram som buskapshunder og kamphunder for krigshandlinger. Noen ble også benyttet som jakthunder på storvilt, men i våre dager er disse hundene best kjent for sine egenskaper som vakthunder og familiehunder. Mange er også utstillingshunder.

De første avbildingene av molosserlignende hunder stammer fra perioden 2630–2151 før Kristus, i oldtidens Egypt. I Assyria er det gjort funn av grottetegninger som daterer seg tilbake til omkring år 640 f.Kr. Mange mener at tibetansk mastiff er en slags progenitor for de moderne molosserne, men det finnes få funn som støtter en slik teori. Det er imidlertid et faktum at det i Asia og deler av Midtøsten har eksistert store molosserlignende hunder gjennom flere tusen år.

Opprinnelsen til molosserhundene er ikke kjent. Historiske funn peker i retning av at det fantes to typer molossere. En type som i hovedsak kan kalles vokterhunder, og en annen type som i hovedsak kan kalles vakthunder. Vokterhundene var gjerne lettere, smidigere, hurtigere og hadde kraftigere pels der hvit eller svært lyse farger ble fortrukket. Fargen kan har vært viktig for at hundene ikke skulle skille seg vesentlig fra den buskapen de voktet over. Vakthundene, som var territoriale, var fysisk større, mer massive og gjerne mørke i pelsen, som typisk var kort eller semikort.

Dagens molossere

Molossere kan deles inn på flere måter, eksempelvis i størrelser eller grunnleggende grupper. I tillegg til de tradisjonelle mastiffene og doggene i gruppen vakt- og vokterhunder inkluderer begrepet molosser også gruppen av sennenhunder og såkalte bullterriere. Hvorvidt terrier-molosserblandinger kan kalles molossere er imidlertid omdiskutert. Man kan heller ikke uten videre hevde at molossere, dogger og mastiffer er det samme.

Mastiffer er egentlig en hundetype som oppsto i England for omkring 2 000 år siden. Den er meget stor og har alltid sort maske og sorte ører, samt kort eller semikort pels som er enten ensfarget eller brindlet med en brun- eller aprikosefarget grunnfarge. Flere hunderaser som i dag kalles mastiff er egentlig blandinger mellom mastiffer, dogger og andre hundetyper, eksempelvis bullmastiff og fransk mastiff. Typen har også gitt navn til mange andre raser, som per definisjon egentlig ikke er hverken dogger eller mastiffer. Eksempler på dette er napolitansk mastiff, pyreneisk mastiff, spansk mastiff, tibetansk mastiff og en rekke andre nålevende hunderaser.

Dogger er også molossere, men det er uklart om begrepene dogge og mastiff benevner samme hundetype eller ikke. Om man legger til grunn overnevnte britiske definisjon av hva som er en mastiff, noe mange gjør, må dogger defineres som en egen gruppe blant molosserne. Grensene mellom de ulike gruppene er imidlertid uklare. Opprinnelsen til typebetegnelsen dogge er det gammelengelske ordet docga, som nok opprinnelig er lånt fra den franske benevnelsen dogue (som på fransk er synonymt med begrepet mastiff). På engelsk har imidlertid benevnelsen dogge historisk alltid referert til tunge (ofte store) hundetyper med kort eller semikort pels, eksempelvis bulldogger.

Flere av rasene er svært gamle, men moderne forskning med DNA reiser tvil om slektskapsforholdet til molossergruppen for noen raser. Dette gjelder for eksempel shar pei og sankt bernhardshund. Shar pei viser seg nemlig å være nærmere beslektet med urhundtyper som basenji og sibirsk husky enn med molossere, mens sankt bernhardshund er nærmere beslektet med store mynder, som irsk ulvehund og greyhound, som på sin side igjen er nærmere beslektet med fårehunder enn urmynder som afghansk mynde og saluki (Heidi G. Parker m.fl., 2004).

Også en rekke andre hunderaser regnes å stamme fra molossere, f.eks. bouvier des flandres, som tilhører gruppen av gruppen av fårehunder og regnes som en kveghund, og rhodesian ridgeback, som regnes inn blant gruppen av drivende hunder. Disse er ikke typiske molossere og blir derfor ikke listet opp nedenfor, sammen med en rekke andre raser som ikke har oppnådd internasjonal anerkjennelse.

Molosserrasene

• Aidi
• Alano (ikke anerkjent som egen rase av FCI)
• Alto de Can Estude (ikke anerkjent som egen rase av FCI)
• Amerikansk bulldogg (ikke anerkjent som egen rase av FCI)
• Anatolsk gjeterhund
• Appenzeller sennenhund
• Argentinsk dogge (forbudt i Norge)
• Berner sennenhund
• Boerboel (foreløpig ikke anerkjent som egen rase av FCI)
• Bordeaux dogge
• Boxer
• Brasiliansk dogge (ikke anerkjent som egen rase av FCI)
• Broholmer
• Bullmastiff
• Cane corso
• Castro laboreirohund
• Dogo canario
• Engelsk bulldog
• Engelsk mastiff
• Entlebucher sennenhund
• Fila brasileiro (forbudt i Norge)
• Fransk bulldog
• Grand danois
• Grosser schweizer sennenhund
• Hovawart
• Karst gjeterhund
• Kaukasisk ovtcharka
• Landseer
• Leonberger
• Miniatyr bullterrier
• Napolitansk mastiff
• Newfoundlandshund
• Perro dogo Mallorquin
• Pyreneerhund
• Pyreneisk mastiff
• Rafeiro do alentejo
• Rottweiler
• Sankt bernhardshund
  • Sankt bernhardshund korthåret
  • Sankt bernhardshund langhåret
• Sarplaninac
• Sentralasiatisk ovtcharka
• Serra da Estrelahund langhåret
• Serra da Estrelahund, korthåret
• Shar pei
• Spansk mastiff
• Staffordshire bull terrier
• Tibetansk mastiff
• Tosa (forbudt i Norge)