Amerikansk staffordshireterrier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerikansk staffordshire terrier
amstaff, staffordshire terrier
Amerikansk staffordshire terrier
Amstaff tispe
Hundetype molosser, terrier, bullterriere
Opprinnelse USA
Egenskaper brukshund, familiehund
Forventet livsløp 12
Størrelse middels (16–23 kg)
Passer for aktive, erfarne[1]
Anerkjennelser
FCI Gr. 3, seksjon 3[2]
AKC Terriers
CKC Terriers
KC Terriers
UKC Terrier (regnes som en variant av am. pitbull)
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Amerikansk staffordshire terrier (FCI #286), eller amstaff som den i enkelhet kalles, er en middels stor amerikansk terrier som nedstammer fra kamphunder av pitbull typen. Hunderasen er forbudt i Norge og noen andre land.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Amstaff er en amerikansk hunderase som nedstammer fra såkalte bull & terrierblandinger som var populære kamphunder i USA på 1800-tallet. Nøyaktig hvilke hundetyper og blandinger som ligger til grunn for rasen er usikkert. Staffordshire bull terrier og amerikansk pit bull terrier (apbt) står imidlertid sentralt i rasens linjer.

Amerikansk pit bull terrier ble i 1898 anerkjent av United Kennel Club (UKC) som egen hunderase. Anerkjennelsen førte imidlertid ikke til presedens hos andre internasjonale kennelklubber. Hundetypen var populær, men rasen lite homogen. Dette resulterte i at noen oppdrettere startet oppdrett etter bestemte linjer, der kamphundlinjene ble undertrykt. Disse hundene fikk etter hvert navnet american staffordshire terrier. Typen ble anerkjent som egen hunderase av AKC i 1936, den gang under navnet staffordshire terrier. Fra 1972 ble prefikset amerikansk lagt til navnet, for å unngå forveksling med staffordshire bull terrier.

Amstaff har primært blitt avlet for sitt eksteriør og sine egenskaper som familiehund, mens apbt gjerne har vært avlet for sine bruksegenskaper. Amstaff og apbt kan imidlertid regnes som varianter av samme hund, der førstnevnte er mest homogen. UKC tillater således amstaffer på sine utstillinger. Likeledes tillater AKC apbt på sine, men bare så lenge hundene tilfredsstiller amstaff standarden og har sine registreringspapirer i orden. Om hunden først er registrert som en apbt hos UKC anerkjennes den ikke av AKC. Derimot kan den godt registreres som en amstaff hos AKC først, og deretter som en apbt hos UKC. Da anerkjennes den av AKC. FCI anerkjenner kun amstaff.

Norsk raseforbud[rediger | rediger kilde]

Amstaff ble forbudt i Norge den 20. august 2004. I likhet med apbt og flere andre hunderaser gjelder et tilsvarende forbud også i noen andre land. Forbudet omfatter ikke hunder som alt var i landet på lovlig vis, men videre avl og kryssavl ble forbudt med øyeblikklig virkning. Grunnlaget for forbudet er imidlertid svært omdiskutert, både blant fagfolk og legfolk. Mange kynologer og forskere mener at forbud mot spesielle raser mangler faglig forankring.[3][4] Norsk Kennel Klub støtter ikke slike raseforbud.[5] Dette begrunnes blant annet med at bittulykker med hunder i de fleste tilfeller kan henføres til et uansvarlig eller mangelfult hundehold. [6]

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Amstaff er en middels stor hunderase med en kompakt og svært muskuløs kropp. Den er noe lengre enn den er høy, med forholdsvis korte ekstremiteter, et forholdsvis stort hode med kraftfulle kjever og et semikort snuteparti. Pelsen er glatt og tilliggende. Alle farger er tillatt, men mer enn 80% hvit, solbrun, leverfarget eller svart er ikke å foretrekke.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Amstaff er en energisk, utholden og god brukshund. Den brukes blant annet som terapihund i enkelte land.[7]

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Amstaff har normalt et mildt og tolerant lynne, men den kan være noe dominant overfor andre hunder. Rasen regnes som omgjengelige og menneskekjær, men den trives best når den får godt med mosjon og nok av psykiske utfordringer. En passiv hund kan bli en utfordring. Rasen egner seg derfor best for aktive mennesker som har solid erfaring.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]