Newfoundlandshund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Newfoundlandshund
Newfoundlandshund
Newfoundlandshund
Hundetype molosser, vakt- og vokterhunder, vannhunder
Opprinnelse Newfoundland,Canada (Storbritannia)
Egenskaper redningshund, familiehund
Forventet livsløp 8-13
Størrelse gigantstor
Passer for de fleste
Anerkjennelser
FCI Gr. 2
AKC Working(arbeidende)
CKC Working(arbeidende)
KC Working(arbeidende)
UKC Guardian dogs(vakt hund)
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Newfoundlandshund, eller nuffe som mange kaller den, er en meget stor hund som opprinnelig kommer fra Newfoundland. Den ble ført til Europa av franske torskefiskere mot slutten av 1700-tallet. Derfra spredde den seg til bl.a. Storbritannia. Poeten Lord Byron og kunstmaleren Edwin Landseer udødliggjorde rasen gjennom sine dikt og vakre malerier.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Newfoundlandshund

Newfoundlandshunden har tradisjonelt blitt regnet som en molosser, men moderne forskning har nå avdekket at den genetisk grupper sammen med retrievere.[1] Akkurat hvor gammel hunderasen er vet man lite om, men den regnes som en progenitor for retrieverene, noe som støttes i nyere forskning.[1] Mange (herunder flere kennelklubber) mener at newfoundlandshunden og landseer er varianter av samme hund, men FCI regner dem som egne raser.

Rasen som sådan kan være en etterkommer av den nå utdødde St. John's hunden og en stamform av skandinaviske bjørnehunder, som ble ført til Newfoundland av norske fiskere på begynnelsen av 1500-tallet. Den kan således ha et felles opphav med landseer. Mot slutten av 1500-tallet og på 1600-tallet ble det observert sorte hunder på Newfoundland. Hundene kan imidlertid ha utviklet seg i forskjellige retninger etter at typen ble ført til Europa, mot slutten av 1700-tallet. Men om disse tidlige hundene kan kalles newfoundlandshund og/eller landseer er svært usikkert.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Newfoundlandshunden er en meget stor og kraftig hund. Den er imidlertid noe mindre enn Landseeren, både gjennom total kroppsmasse og noe kortere lemmer, men har allikevel mye til felles med denne. Hodet er massivt og bredt med stopp. Ørene er middels store, tett ansatte og henger tett inntil hodet. Kroppen er meget kraftig, kvadratisk og har en muskuløs og forholdsvis kort hals. Ryggen er bred, rett og robust. Krysset er bredt og avrundet. Halen rekker til hasene, bæres lavt og er busket.

Newfoundlandshunden har langhåret, tett, slett og myk pels som er vannavstøtende. Pelsfargen er ensfarget sort, sort med hvite tegninger eller brun, i nyanser fra sjokoladebrun til bronsebrun.

Hannhunder blir normalt 71 cm i skulderhøyde i snitt, mens tispene blir 66 cm i snitt. Vekten hos voksne hunder ligger på ca. 50-70+ kg, avhengig av kjønn. Også den brune kan ha hvite tegninger.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Newfoundlandshunden kan brukes til er rekke bruksformål. Den er bl.a. en dyktig redningshund, enten det er i snø (lavinehund) eller vann (livredningshund). Den har også i en viss grad (i kraft av størrelsen) vært benyttet som vakthund, men den har normalt ikke et vesen som passer for slike oppgaver. Rasen er imidlertid fremfor alt en god og stødig familie- og utstillingshund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

En Newfoundlandshund ved siden av et tykt lag underpels som er kjemmet ut av pelsen dens.

Newfoundlandshunden er svært oppvakt, påpasselig, modig og meget lojal. Den elsker vann og er en svært god svømmer. Rasen krever en tydelig, men tålmodig leder. Den er en snill, godmodig og tillitsfull familiehund, som regnes som stødig og flink med barn. Den krever en del pelsstell og regelmessig mosjon.

Annet[rediger | rediger kilde]

Som alle ekstra store hunderaser, trenger også Newfoundlandshunden et godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.

Referanser[rediger | rediger kilde]