Xiquan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Xiquan
Kinesisk mynde
Xiquan
Hundetype Mynde, hetshund
Opprinnelse
Map of Sighthounds Norwegian.png

Kina
Egenskaper Jakt- og vakthund
Forventet livsløp 10-14
Størrelse Middels/stor (13-30 kg)
Passer for Spesielt interesserte
Anerkjennelser
FCI Ingen!
AKC Ingen!
CKC Ingen!
KC Ingen!
UKC Ingen!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Xiquan (kinesisk mynde) er ei mynde som kommer fra det østlige Kina og er kjent som varietetene hebei xiquan (semi-langhår) og shandong xiquan (korthår), men i vesten vet man svært lite om denne hunden. I Norge passer det nok best å kalle den kinesisk mynde.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Kart over mynderaser

Navnet xiquan betyr rett og slett tynn hund og viser til denne hundens smekre anatomi. Ingen vet hvor gammel denne mynden er, men kineserne selv hevder at den har eksistert der i utallige generasjoner og godt kan være mer enn 1500 år gammel i sin opprinnesle.

Det tidligste beviset for at mynder av denne typen har eksistert i Kina gjennom mange århundrer stammer fra en serie kinesiske malerier funnet i gravkammeret til Prins Zhanghuai, som døde nær Xi'an i Shaanxi-provinsen i år 684 e.Kr. En falkoner er avbildet med en jaktfalk i sin venstre hånd og ei mynde med tydelig fjærprydet hale ved sin høyre side.

Av type minner xiquan mest om caravanhund, tazi og saluki, men den er genrelt litt større og tyngre enn disse. Indiske og kinesiske kynologer tror at caravanhund og xiquan kan ha et felles opphav, men det eksisterer ikke faglig dokumentasjon som verken støtter eller motsier denne teorien i øyeblikket. Det er derfor et åpnet spørsmål om denne hunden er en egen rase eller må klassifiseres som en variant av en av de nevnte rasene. Rent eksteriørmessig er det imidlertid mye som peker mot et felles opphav, selv om det også er distinkte forskjeller mellom de.

Xiquan finnes i to peslvarianter. Såkalt hebei xiquan er langhåret/fjærhåret og stammer fra Hebei-provinsen og skal være relativt tallrik. Såkalt shandong xiquan er korthåret og stammer fra Shandong-provinsen, men den skal være langt mindre tallrik. Det skal ha pågått et arbeide med å redde sistnevnte varietet, da den var på randen av utryddelse. I øyeblikket (2005) hevder kinesiske kynologer at antallet nå er på nivå med tallene fra ca. 1900. For å unngå at rasen kommer i en slik situasjonen igjen er det tatt skritt for sikre dens framtid gjennom å søke støtte til dette fra kinesiske myndigheter.

I øyeblikket finnes det ingen offisiell rasestandard, men det jobbes nå med å få denne på plass. Kineserne er således ikke i tvil om at xiquan er en distinkt hunderase, men det gjenstår å se om den vil bli anerkjent av internasjonale kennelklubber. I så måte har China National Kennel Club (CNKC), som ble grunnlagt i Beijing i 2004, adoptert FCIs rasestandarder, mens China Kennel Club (GD), som ble grunnlagt i 1998, har sine egne standarder.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Eksteriørmessig er hebei xiquan ganske lik indisk pashmi og shandong xiquan svært lik indisk mudhol. Kroppen er langstrakt og muskulaturen lang og flat, men de har distinkte forskjeller i størrelse og hårlag. Begge har god stamina til mynde å være.

Hebei xiquan ligner også mye på afrikansk villhund, med unntak av ørene. Kinesiske forskere ønsker faktisk å undersøke om det finnes et slektskap mellom disse, men så langt foreligger det ingen analyser. Hebei xiquan har fjærhåret (semi-langhår) pels på ørene og undersiden av halen, og tendenser til fjærpryd på baksidene av framleggene og lårene. Fjærpryden er mindre framtredende enn hos vestlig saluki. Pelsfargen kan være fra hvit via hvetefarget og mahognyrød til nærmest sort. Brindling og polkadottmønster er også vanlig. Øynene skal være mørke brune, nærmest sorte. Fjærpryden på hengeørene vokser fra roten av ørets bakside. Nesebrusken skal være rødlig. Halen bære på myndevis, og ender ofte i en krøll ytterst. Denne hunden er gjennomgående større enn korhårsvarianten og veier normalt 20-30 kg, avhengig av kjønn. Skulderhøyden er vanligis ca. 65–75 cm.

Shandong xiquan har kort glatt pels med relativt stive dekkhår. Fargen kan være fra nærmest hvit via hvetefarget, gulbrun og mahognyrød til grå og nærmest sort. Mahognyrød anses som flottest. Brindle, polkadott og tricolor forekommer. Hvit haletipp er ganske vanlig, likeså hvite tegninger i pannen, brystet, nedre del av leggene og potene. Øynene kan være aprikosgule, jadefargede, rosagule eller askegråfargede i forskjellige mørkhetsgrader. Jadefargede øyne foretrekkes og nesebrusken skal være rødlig. Nakken er lang og slank og bæres lett buet. Denne hunden er generelt mindre enn semi-langhårsvanianten og veier normalt ca. 13-21 kg. Idealvekten for hanner er 18 kg (+/- 3 kg) og for tisper 16 kg (+/- 3 kg). Skulderhøyden er vanligis ca. 60–70 cm.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Xiquan er en utpreget jakthund som først og fremst benyttes til hetsjakt på småvilt og hjortedyr, men som i visse distrikter også benyttes til jakt på ulv. Den skal også være en utmerket vakthund, men som familiehund vet man lite om dens egenskaper her i vesten, selv om kineserne hevder at den er en «okay» hund å ha hjemme.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Rasen sies å være svært aktiv og dyktig som vakthund. Den er lojal og tillitsfull mot familie og de den kjenner godt, men skeptisk og vaktsom overfor fremmede.

Annet[rediger | rediger kilde]

Rasen skal være meget sunn og svært nøysom i kosten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]